Sammenhenger mellom nærmiljøfaktorer og aktiv transport blant barn i Vestby kommune

Abstract

Bakgrunn: Fysisk aktivitet har stor betydning for helsen gjennom hele livsløpet. Likevel er mange barn og unge i Norge for lite fysisk aktive. Gjennom utforming av de fysiske omgivelsene kan det tilrettelegges for mer fysisk aktivitet, og internasjonal forskning har vist at faktorer i nærmiljøet særlig kan legge til rette for fysisk aktivitet i form av aktiv transport. Kunnskapsgrunnlaget om nærmiljø og aktiv transport blant norske barn er imidlertid begrenset. Det er derfor behov for mer forskning på hvilke nærmiljøkvaliteter som potensielt kan fremme aktiv transport blant barn i Norge.

Formål: Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke sammenhenger mellom nærmiljøkvaliteter og aktiv transport til skolen og fritidsaktiviteter blant barn.

Metode: Dette er en kvantitativ tverrsnittstudie. Utvalget består av barn ved 5. til 7. trinn på to skoler i Vestby kommune (n=140). Informasjon om barnas transportvaner til og fra skolen og fritidsaktiviteter, sosiodemografiske faktorer og bostedsadresse ble samlet inn gjennom et digitalt spørreskjema som ble administrert i forbindelse med pre-kartleggingen i forskningsprosjektet Samskaping av aktive møteplasser (SAM). Med utgangspunkt i barnas bostedsadresser ble luftlinjeavstand og nettverksavstand til skole, samt gåvennlighet og tilgang til fasiliteter innenfor en 500- og 800 meter nettverksbuffer rundt bostedet beregnet ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS). Disse nærmiljøvariablene ble deretter koblet til spørreskjemadataene. Det ble benyttet logistiske regresjonsanalyser til å undersøke assosiasjoner mellom de ulike nærmiljøfaktorene og aktiv transport.

Hovedfunn: Resultatene viste at barn som bodde mellom 500-999 meter og ≥1000 meter fra skolen hadde signifikant lavere odds for å bruke aktive transportmetoder til skolen enn de som bodde mindre enn 500 meter fra skolen. Det å bo i områder med middels gåvennlighet innenfor en 800 meter buffer var også negativt assosiert med aktiv transport til skolen. Få sammenhenger ble observert mellom nærmiljøfaktorer og aktiv transport til fritidsaktiviteter, men middels gåvennlighet innenfor en 500 meter buffer var forbundet med økt odds for aktiv transport.

Konklusjon: Resultatene fra denne masteroppgaven tyder på at nærmiljøer med korte avstander til skole fremmer bruk av aktiv transport. Planlegging som sikrer at skoler ligger i nærhet til boligområder er derfor viktig. Betydningen av gåvennlighet og tilgang til fasiliteter for aktiv transport blant barn er mer usikker, og bør undersøkes nærmere for å bidra til kunnskapsbasert planlegging av helse- og aktivitetsfremmende nærmiljøer i fremtiden.

Background: Physical activity is essential for health throughout the life course. Still, many children and youth in Norway are insufficiently active. Physical activity can be facilitated through design of the built environment, and international research has shown that built attributes of neighborhoods are particularly important for promoting active travel. However, there is limited knowledge on the relationship between neighborhood attributes and active travel among Norwegian children. Thus, more research considering the neighborhood built environment as a potential resource for promoting active travel among children in Norway is needed.

Purpose: The purpose of this thesis is to investigate relationships between neighborhood built environment attributes and active travel to school and recreational activities among children.

Method: This is a quantitative cross-sectional study. The sample consists of children in 5th-7th grade from two schools in Vestby municipality (n=140). Information on the children’s usual travel modes to and from school and recreational activities, sociodemographic factors and home address was collected using a digital questionnaire, that was administered as part of a baseline assessment within the research project Samskaping av aktive møteplasser (SAM). Based on each child’s home address, both straight line and network distances to school, as well as walkability and the number of facilities within a 500- and 800-meter network buffer, were computed using geographical information systems (GIS). These built environment variables were linked with the questionnaire data. Logistic regression analyses were used to investigate associations between the environmental factors and active travel outcomes.

Main findings: The results showed that children living between 500-999 meters and ≥1000 meters from school had significantly lower odds of active school travel, compared to children living less than 500 meters from school. Living in neighborhoods with moderate walkability within an 800-meter buffer was also negatively associated with active school travel. Few relationships were observed between the built environment attributes and active travel to recreational activities, but moderate walkability within a 500-meter buffer was associated with increased odds of active travel.

Conclusion: Findings from this thesis suggests that neighborhoods with short distances to school promote active travel. Planning that ensures schools are located close to residential areas is therefore important. The relevance of walkability and access to facilities for children’s active travel behavior remains inconclusive and should be further investigated to contribute to knowledge-based planning of health and activity promoting neighborhoods.