Muligheter og barrierer for økt anvendelse av norske belgvekster til humant konsum

Abstract

I Norge er det i dag politiske målsetninger om å sikre høyere matproduksjon og øke konsumet av plantebaserte proteiner. Grunnet gode effekter i et vekstskifte møter erter og åkerbønner voksende interesse blant norske bønder. Norske belgvekster anvendes i dag i svært liten grad til menneskemat til tross for gode dyrkningsforutsetninger og økende etterspørsel. Dette er motivasjonen for oppgavens problemstilling:

Hva er markedsmulighetene og barrierene for økt anvendelse av norske belgvekster som menneskemat?

Gjennom en kvalitativ kartleggingsstudie ble den aktuelle verdikjeden for matproduksjon identifisert. Videre ble sentrale representanter fra aktørgruppene intervjuet for å besvare problemstillingen. For videre granskning av verdikjedens mekanismer har vi bidratt på arrangørsiden i en workshop med mål om å finne en felles plan for hvordan norske belgvekster skal bli en del av matsystemet. I oppgaven er produksjonsteori, etterspørselsteori og kontraktsteori anvendt for analyser knyttet til problemstillingen.

Verdikjeden er preget av usikkerhet knyttet til både klimatiske begrensninger og etterspørsel. Norske erter og åkerbønner er ikke prismessig konkurransedyktige i forhold til importerte belgvekster. Her er aktørene avhengig av investeringsvilje for å oppskalere bruken av de norske belgvekstene, men dette innebærer ekstra risiko som få aktører er villige til å ta.

Vi finner også at fleksibilitet og samarbeidsvilje på tvers av verdikjeden er viktig, og at risikofordeling er nødvendig for å sikre en høyere produksjon av norske belgvekster. Kontrakter er en måte å oppnå spredning av risiko, og kan bidra til insentiver og vilkår som stimulerer til å sikre en høyere produksjon av norske råvarer til matkvalitet. Industrien må samarbeide med dyrkerne og leverandører av støttefunksjoner for å utvikle felles kriterier for økt lønnsomhet i produksjon og foredling av belgvekster. Disse kriteriene vil påvirke sortsutvelgelse og utvikling av nye sorter som er bedre egnet for dyrking i Norge. Sammen med mer tilpasset dyrkningsteknikk for norske forhold er dette viktig for lønnsomheten gjennom hele verdikjeden.