Parasittfauna i ørret (Salmo trutta) i innsjøer på og rundt Hardangervidda

Abstract

Forekomsten av parasitter i ørret Salmo trutta på Hardangervidda er lite dokumentert, derfor er hovedmålet med denne oppgaven å kartlegge parasittfaunaen hos ørret i noen av hovedvassdragene på og rundt Hardangervidda, og i tillegg registrere infeksjonsintensitet, prevalens og den relative tettheten (abundans) for å kvantifisere effekten av geografiske og biologiske drivere for de ulike parasittartene. Det ble totalt undersøkt 145 ørret som var fanget med garn og fiskestang i 16 vatn spredd utover Hardangervidda, i perioden juni, juli og august 2022. All ørret ble undersøkt for parasitter i øyne, gjeller, bukhule, tarmsystem og nyre, og antall individer talt opp, bortsett fra de to bendelmakkartene Eubothrium crassum og Proteocephalus sp. som kun ble registrert som til stede eller ikke, fordi mange individer manglet scolex og var i tillegg sterkt oppdelte. Totalt ble det funnet 11 parasittarter i hele materialet. Arten med den høyeste prevalensen (78,6 %) var Diplostomum sp. som forekom i de aller fleste vatna. Mens artene Cyathocephalus truncatus og Eustrongylides sp. hadde den laveste prevalensen, og ble bare funnet i et fåtall av de undersøkte vatna. Den geografiske forekomsten av parasittartene som hadde fugl som endelig vert var noe tilfeldig, mest sannsynlig fordi tilstedeværelsen av fugl ved de ulike vatna antas å være en av de viktigste betingelsene for parasittens utbredelse. Bendelmakkene Proteocephalus sp. og Eubothrium crassum forekom ikke i samme vatn, bortsett fra i Røldalsvatn hvor begge artene ble observert. Det ble funnet at parasittarter som lever i ørretvertene over lengre tid, hadde jevnt over en positiv sammenheng mellom alder og infeksjonsintensitet. Det var for øvrig store variasjoner i infeksjonsintensitet i de ulike vatna for de forskjellige parasittartene, noe vi kunne koble til variasjon i tilstedeværelsen av parasittartenes verter og ørretens bestandstetthet. Et overraskende funn var at vatn som tidligere har blitt erklært fisketomme og fått utsatt yngel fra klekkeri, var infisert med bendelmakkarten Proteocephalus sp.. Denne arten har ørret som endelig vert, og spres kun ved at infisert ørret fra et annet vatn er blitt sluppet ut i det antatt fisketomme vatnet. Dette kan tyde på at vatn som tidligere var erklært fisketomme ikke har vært det. De kan ha blitt erklært fisketomme fordi det i perioden forut for dette hadde vært mange snørike vintere som kan ha ført til liten eller ingen rekruttering, og dermed svært få ørret til stede.

The occurrence of parasites in brown trout Salmo trutta on the mountain plateau Hardangervidda in southwestern Norway are poorly documented, and underlying processes and drivers behind their distribution are poorly understood as well. The main objective of this thesis was to map the parasite fauna in brown trout inhabiting some of the main watercourses on this mountain plateau and its perimeter. In addition to this, we have explored and quantified effects of drivers that can predict the various parasite species’ infection intensity, prevalence, and abundance. A total of 145 brown trout caught by gillnets and rod-and-reel in 16 lakes during June, July, and August 2022, and examined for parasites. Eyes, gills, buccal cavity, stomach, intestine, and kidney were inspected for parasites, and individuals counted if feasible. For species which such counting was not feasible, presence/absence was noted only (Eubothrium crassum and Proteocephalus sp.). A total of 11 parasite species were found. The species with highest prevalence (78,6 %) was Diplostomum sp. which occurred in most of our studied lakes, while the species Cyathocephalus truncatus and Eustrongylides sp. had the lowest prevalence and was only found in one to two lakes. The geographic distribution of parasites whose definitive hosts are birds was rather fortuitous, since the presence of birds at the various lakes probably is one of the most important components for these parasite’s dispersal. The tapeworms Proteocephalus sp and Eubothrium crassum occurred mainly allopatrically, except in the lake Røldalsvatn, where both species were observed. Infection severity increased with host age for parasite species that spend longer durations within their brown trout hosts. In addition, the infection severity of the various parasite species varied greatly across the lakes, which may be linked to the presence of the parasite species’ hosts and the density of the trout population. A surprising result in our study was that brown trout in lakes that previously were declared fish-free, and in which fry of brown trout had been stocked from hatcheries, harboured the parasite Proteocephalus sp. This species has brown trout as its definitive host and is only spread when infected trout is released into the supposedly fishless lake, or that the lake never was fish-free at time of stocking. However, these lakes were declared fish-free after a period vi with very snow rich winters which might have resulted in poor trout recruitment and a very low brown trout density.