Samarbeidsbaserte entrepriseformer: Samspill og IPD i offentlige byggeprosjekter

Abstract

Forskning viser at produktivitetsnivået i norsk byggenæring er lavere enn i andre industrier, samtidig som at kostnadene øker og konfliktnivået forblir høyt. Dessuten øker behovet for stadig mer ambisiøse og komplekse prosjekter. Av disse årsakene har interessen for samarbeidsbaserte entrepriser som samspill og IPD økt. Disse modellene fremmer samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og reduserer risiko. Til tross for økende engasjement, er det fremdeles de tradisjonelle entreprisene som dominerer i byggenæringen. I oppgaven vil det derfor bli belyst om hvilke hindringer offentlige byggherrer står ovenfor når de går fra tradisjonelle entrepriser til moderne samarbeidsbaserte entrepriser.

I studien er det tatt i bruk kvalitative forskningsmetoder, for å fremskaffe verdifull informasjon til å svare på oppgavens forskningsspørsmål og problemstilling. Det ble gjennomført totalt 11 semistrukturerte intervjuer fordelt på 6 forskjellige prosjekter, primært fra byggherresiden. I tillegg til intervjuene er det også benyttet dokumentstudier for å styrke den empiriske dataen i forskningsarbeidet. Gjennom hele oppgaveperioden er det gjennomført litteraturstudie i form av norske og internasjonale artikler, for å danne et teoretisk rammeverk og fremstille eksisterende verk om samarbeidsmodeller.

Fra den kvalitative casestudien kommer det frem at samarbeidsmodeller trenger mye tid i begynnelsen av prosjektet. Dette skyldes primært grunntanken om å etablere et godt team og fokusere på samhandling. Dessuten tydeliggjøres det fra caseprosjektene om en rekke tilfeller av uklare roller og ansvarsforhold, og mangelfull dokumentasjon som i ettertid kan gi store konsekvenser. Til tross for utfordringene, er det også kartlagt faktorer for å endre på de tradisjonelle entreprisene. Disse faktorene stemmer overens med teorien om høyt konfliktnivå, mangel på kreativitet og vanskelig håndtering av risiko i komplekse prosjekter.

Konklusjonen er at samarbeidsbaserte entrepriser fremdeles er relativt nye, og behøver flere suksessfulle prosjekter for å overtale både prosjektdeltakere og offentlige byggherrer om full helsatsing. Næringen trenger flere kompetente byggherrer, og en opprettelse av norsk kontraktsstandard for samarbeidsmodeller vil gjøre igangsettingen lettere. Det anbefales å forske videre rundt problemstillingen, og øke omfangene til flere aktører i byggenæringen og ikke kun byggherresiden.

Research shows that productivity levels in the Norwegian construction industry are lower than in other industries, while costs are increasing and the level of conflicts remains high. In addition, the need for ambitious and complex projects are increasing. For these reasons, interest in collaborative project delivery methods such as partnering and IPD have increased. These models promote collaboration, communication, creativity and reduce risk. Despite the increasing interest for collaborative models, traditional delivery methods still dominate the construction industry. This study aims to explore the obstacles public builders face when transitioning from traditional to modern collaborative delivery methods.

Qualitative research methods have been used in the study, to obtain valuable information that contributes to answering the research questions and issue. A total of 11 semi-structured interviews were conducted across 6 different projects, primarily from the builder’s side. In addition to the interviews, documents have also been used to strengthen the empirical data in the research work. Throughout the thesis’s period, a literature study was also conducted. Published Norwegian and international articles have been used to develop a theorical framework and present existing work on collaborative models.

Results indicate that collaborative models need a lot of time at the beginning of the project. This is primarily due to the idea of establishing a good team and focusing on interaction. In addition, unclear roles and responsibilities of project participants, and insufficient documentation can subsequently lead to major consequences. The study has also identified factors that urge public builders to change the traditional route of procurement. These factors include high level of conflict, a lack of creativity, and issues involved in risk management of complex projects.

The conclusion is that collaborative delivery methods are still relatively new and need more successful projects to persuade both project participants and public builders to fully invest. The industry needs more competent builders, and the establishment of a Norwegian contract standard for collaborative delivery methods will make it easier to get started. The study recommends further research on the problem statement of this study, and it underlines the need for further studies focusing on other project participants perspectives.