Lokale, regionale, og nasjonale aktørers perspektiver og prioriteringer om villreinforvaltning i Snøhetta villreinområde

Abstract

Sammendrag

Kvalitetsnorm for villrein av 2022 ga resultatet middels kvalitet i fire av ti nasjonale villreinområder, og dårlig kvalitet i de seks resterende (Rolandsen et al., 2022). Én av tre delnormer omhandler leveområder og menneskelig påvirkning, hvor Snøhetta villreinområde fikk dårlig vurdering ettersom ferdselen er på et punkt hvor den forstyrrer villreinens funksjonelle trekkruter (Rolandsen et al., 2022). Dette prosjektet baserer seg på ønsket om å finne ut hvilke syn ulike sentrale forvaltningsmyndigheter og aktører har til dagens situasjon, vurderingen av utfordringer mellom villrein og menneskelig ferdsel, og hvilke tiltak de ser som aktuelle å eventuelt iverksette. Problemstillingen er som følger: Hvordan stiller sentrale aktører seg til ulike virkemidler som kan redusere forstyrrelser av villrein som følge av friluftslivets bruk av Snøhetta villreinområde?

Oppgaven baserer seg mye på to teoretiske rammeverk; konfliktteori som beskriver ulike typer konflikter, og virkemiddelpyramiden som beskriver ulike virkemidler tilpasset norske verneområder. Disse teoriene utgjør interessante rammeverk for diskusjon av funn fra resultatene.

Prosjektet utgjør en kvalitativ metode med dokumentstudium og semistrukturerte dybdeintervju. Snøhetta villreinområde er et område som er mye forsket på, og dokumentstudiet samler sammen en rekke fagstoff for å lettere kunne utnytte dataene fra intervjuene. Dokumentstudiet inneholder blant annet bruken av området og lovverk. Det ble utført 31 semistrukturerte dybdeintervju med forvaltningsmyndigheter, næringsaktører, brukerinteresser og organisasjoner. Majoriteten av intervjuene ble utført fysisk, men det ble også utført en del digitale intervju i tillegg til enkelte skriftlige- og telefonintervju. Dataene ble transkribert og deretter analysert med både induktiv og deduktiv koding.

Dokumentstudiet er omfattende med mange funn. De mest relevante hovedfunnene for intervjuene befinner seg innen menneskelig ferdsel, villreinens arealbruk og trekkruter, samt sentralt rammeverk for verneområdet. Det fremkommer av flere forskningsartikler at ferdselen på Hjerkinnplatået fører til arealunnvikelser og forstyrrer trekkruter for villreinen, særlig ferdselsårene langs Snøheimveien og Stroplsjødalen som utgjør en barriereeffekt i høysesong (Gundersen et al., 2013a). Snøhetta villreinområde inkludert randsonene er beregnet til 70 000 besøkende pr år, hvor 34-40 000 av disse regnes å være besøkende i nasjonalparken, med 12-13 000 årlig besøkende i kjerneområdet ved Snøheim og Snøhetta (Risan et al., 2021).

Funn fra dybdeintervjuene inneholder også mange funn med ulike nyanseringer. De aller fleste av informantene mener at villreinen i Snøhetta blir forstyrret av den menneskelige ferdselen, og at det burde iverksettes tiltak. Hovedutfordringene som presenteres av informantene er ferdsel fra både organisert og uorganisert moskusturisme, ferdsel som genereres av DNTs hytter og stinettverk, og jegernes aktivitet under villreinjakta. De fleste informantene er enige i at utfordringene er komplekse, og at totalbelastningen som følge av all ferdselen i området er hovedproblemet. En del mener derfor at det må en dugnad til for å bøte med utfordringene. Fremtidige tiltak som foreslås er strengere regulering av moskusturisme, nedlegging/stenging av Snøheim, Snøheimveien, Reinheim og strengere regler eller profesjonalisering av villreinjakta. Få informanter peker på tiltak de selv kan bidra med til dugnaden. En stor andel av informantene ønsker strengere virkemiddel som ferdselsbegrensninger. Hvem, hvor og når eventuelle ferdselsforbud skal gjelde er det derimot uenighet om. Noen aktører ønsker å holde nivået på myke virkemidler slik det er i dag, men understreker at det trengs fler av disse.

Det tegnes flere konflikter gjennom informantene, innad i forvaltningen, mellom aktører, og mellom aktører og forvaltning. Informanter fra den lokale forvaltningen mener at de har for lite ansvar, og at de ofte føler seg overkjørt av Miljødirektoratet når det kommer til tiltak i verneområdet. Flere informanter forteller om konflikt mellom organisert og uorganisert ferdsel, hvor organiserte grupper holder avstand av hensyn til vilt, mens private grupper beveger seg nærmere og forstyrrer viltet. Det presenteres også konflikter mellom jegere og andre brukergrupper i villreinjakta, da det er stor ferdsel på Hjerkinnplatået av en rekke brukergrupper som forstyrrer jegerne og reinen under jakta. I tillegg virker det til å være noen geografiske forskjeller mellom hvor fornøyd de lokale er med forvaltningen, og fremstår som om lokalbefolkning og næringsaktører i Lesja og til en viss grad Sunndal har en mistillit til forvaltningen som ikke fremkommer av informanter fra Dovre og Oppdal.

Hvordan brukerne vil stille seg til eventuelle virkemidler vil vi ikke få svar på i vårt prosjekt. Det er et klart behov for videre forskning på hva angår både effekt av ulike virkemidler, særlig ferdselsbegrensinger, og ønske om sterkere virkemidler.

Abstract

The quality norm of the ten national wild reindeer areas in Norway resulted in mid quality for four of the ten areas, and bad for the remaining six (Rolandsen et al., 2022). One of the subnorms evaluated are habitat area and human impact, where Snøhetta wild reindeer area is classified as bad, due to the disturbance human traffic cause the migratory routes. This project is based on finding out how central natural resource management authority and other stakeholders view the current situation, evaluate wild reindeer and human disturbance challenges, and what management actions they view as appropriate to possibly implement. Main research question: What does central stakeholders think about different management actions as a goal of reducing human disturbance to wild reindeer?

Some of the thesis is based on two theoretical frameworks; conflict theory which describes different types of conflicts, and the management actions pyramid which describes different types of management actions adapted for Norwegian protected areas. These theories compose interesting frameworks for discussing findings from the results.

The project composes a qualitative method with a document analysis and semi-structured in-depth interviews. Snøhetta wild reindeer area has been extensively researched, and the document analysis gather a great amount of material which makes it easier to discuss data from the interviews. The document analysis, among other things, includes how the area is used, as well as the areas regulations and laws. 31 semi-structured in-depth interviews were conducted including management authorities, tourism operators, user interests and organizations. The majority of interviews were held physically, some digitally, and a few written and telephone interviews. The data was transcribed and then analyzed by both inductive and deductive coding.

The document analysis is extensive with several findings. The most relevant main finding is within human use, the wild reindeer habitat use and migration routes, as well as the central law framework for the conservation area. Several research articles write that the human use of Hjerkinnplatået leads to area avoidance and disrupt migration routes for wild reindeer, especially the human use along Snøheimveien and Stroplsjødalen, which constitute a barrier effect in high seasons (Gundersen et al., 2013a). The Snøhetta wild reindeer area including the buffer zones is calculated for 70,000 visitors per year, of which 34-40,000 area considered to be visitors of the national park, with 12-13,000 annual visitors in the core area at Snøheim and Snøhetta (Risan et al., 2021).

Finding from the in-depth interviews also contain many findings with different nuances. Most of the informants believe that the wild reindeer in Snøhetta are disturbed by human traffic, and that management actions should be implemented. The main challenges presented by the informants are traffic from both organized and unorganized muskox tourism, human use generated by the Norwegian Trekking Association’s cabins and trails, and hunters’ disturbance during the wild reindeer hunt. Most of the informants agree that the challenges are complex, and that the total load as a result of all human use in the wild reindeer area is the main problem. Some therefore pose that everyone using the area must take some responsibility to reduce their negative impact. Future management actions that are proposed are stricter regulations for muskox tourism, close down Snøheim and Snøheimveien, and implement stricter rules or professionalization of the wild reindeer hunting. Few informants suggest how they themselves can contribute to reduce their negative impact. A large proportion of the informants want stricter management actions such as human use restrictions. On the other hand, there is disagreement among who, where and when any use restrictions should apply. Some informants want to maintain the level of soft management actions as they are today but emphasize that more of these are needed.

Several conflicts are drawn through the interviews, within the management, between stakeholders, and between management and stakeholders. Informants from the local management believe that they have too little responsibility, and that they often feel overrun by the Norwegian Environment Agency regarding management actions in the conservation area. Several informants tell of conflict between organized and unorganized human use, where organized groups keep distance considerate to the game, while private groups walk closer and disturb the animals. Conflicts are also presented between hunters and other user groups in the wild reindeer hunt, as there is a lot of traffic at Hjerkinnplatået by a number of users groups that disturb the hunters and reindeer during the hunt. In addition, there seem to be some geographical variations between how satisfied the locals are with the natural resource management, and it appears as if the local population and business operators in Lesja and partially Sunndal have a distrust to the management that is not revealed by informants from Dovre and Oppdal.

We will not get an answer to how users will react to any management actions in our project. There is a clear need for further research regarding both the effect of various management actions, particularly traffic restrictions, and desire for stronger management actions.