Fra granplantefelt til stedegen fjellbjørkeskog i Junkerdalsura naturreservat: Korttidseffekter av restaurering på vegetasjon

Abstract

Økologisk restaurering handler om å gjenopprette økosystemer som på ulike måter har blitt forringet eller ødelagt. I skogene i Europa har særlig planting av gran i løvskoger en stor påvirkning på skogøkosystemene. I Norge har vi en særlig stor variasjon av boreale løvskoger, inkludert noen særlig verdifulle typer, og dette medfører et ekstra ansvar. I Junkerdalsura naturreservat nord for Saltfjellet i Nordland finnes store mengder rike fjellbjørkeskogutforminger. En trussel mot disse stedegne bjørkeskogene er spredningen av gran picea abies, som ble plantet i deler av reservatet mellom 1920- og 1960-tallet. Restaureringstiltak ble derfor igangsatt for å gjenopprette den stedegne fjellbjørkeskogen med tilhørende vegetasjon. Hogst med uttak av tømmer ble gjennomført i to granplantefelt i 2018 og 2019, og i 2021 ble et granplantefelt veteranisert, som innebærer en svekking av trærne som fremskynder en aldringsprosess og død. I 2022 undersøkte jeg effekten av disse tiltakene på vegetasjon. Parameterne for å evaluere effekten var artsrikdom, artssammensetning og dekning av ulike vegetasjonssjikt.

Jeg fant at lukket hogst i et nokså fuktig/kildevannspåvirket område, med noe gjenværende kronedekke av bjørk, resulterte i en artssammensetning og dekning av arter i feltsjiktet tilsvarende den omkringliggende bjørkeskogen allerede tre år etter restaureringstiltaket. En mer omfattende hogst i et noe tørrere område førte til et stort oppslag av pionérarter hovedsakelig dominert av bringebær fire år etter restaureringstiltaket. Artsrikdommen nådde ikke opp til nivået til bjørkeskogen i noen av områdene. Veteraniseringstiltakene hadde medført et noe lavere kronedekke ett år etter tiltak, men resulterte ikke i endringer i hverken artsrikdom, artssammensetning eller dekning av planter i feltsjiktet. Resultatene viser at gjenopprettelse av artssammensetning i bjørkeskog kan gå fort, dersom forholdene ligger til rette for det. Hogstintensitet, kronedekning og kildevannspåvirkning kan dermed være viktige påvirkningsfaktorer i gjenopprettelsesprosessen etter restaurering i boreale fjellbjørkeskoger. Dette studiet i Junkerdalsura er den eneste kjente studien av restaurering av boreal fjellbjørkeskog i Norden, og er et viktig bidrag til kunnskapsbasen for disse skogene.

Ecological restoration aims to aid the recovery of ecosystems that have been degraded or destroyed in various ways. In the forests of Europe, the planting of spruce in deciduous forests has had a significant impact on forest ecosystems. In Norway, there is a particularly large variation of boreal deciduous forests, including some particularly valuable types, which entails an extra responsibility. In the Junkerdalsura Nature Reserve north of Saltfjellet in Nordland, there are large amounts of species rich mountain birch forest formations. A threat to these indigenous birch forests is the spread of Norway spruce Picea abies, which was planted in parts of the reserve between the 1920s and 1960s. Restoration measures were therefore initiated to restore the indigenous mountain birch forest with associated vegetation. Logging with timber extraction was carried out in two spruce plantations in 2018 and 2019, and in 2021, a spruce plantation was veteranized, a process which weakens the trees and accelerates an aging process and death. In 2022, I investigated the effect of these measures on vegetation. The parameters for evaluating the effect were species richness, species composition, and the cover of different parts of the vegetation.

I found that partial logging in an area influenced by spring-water, with some remaining canopy cover of birch, resulted in a species composition and coverage of species in the field layer equivalent to the surrounding birch forest already three years after the restoration measure. A more extensive logging in a somewhat drier area resulted in a large outbreak of pioneer species mainly dominated by raspberry four years after the restoration measure. Species richness did not reach the level of the birch forest in any of the areas. The veteranization measures had resulted in slightly lower canopy cover one year after the measure, but did not result in any changes in either species richness, species composition, or cover of plants in the field layer. The results show that restoring species composition in birch forest can be fast if conditions are right. Canopy cover, logging intensity, remaining canopy cover, and spring water influence can therefore be important factors influencing the recovery process after restoration in boreal mountain birch forests. This study in Junkerdalsura is the only known study of restoration of boreal mountain birch forests in the Nordic countries and is an important contribution to the knowledge base for these forests.