Beiteskader på furu (Pinus sylvestris), forårsaket av elg (Alces alces)

Abstract

Skogskader i ungskog av furu grunnet elgbeite er ikke noe nytt problem. For enkelte grunneiere vil skadene være betydelige, særlig hvis skogen de eier ligger i elgens vinterbeiteområder. Til tross for at man vet at beiteskadene vil ha en økonomisk konsekvens, er det allikevel for mange skogeiere vanskelig å fastslå hvor mye beiteskadene koster. I tillegg har elgen en økonomisk verdi for skogeiere, gjennom jakt.

På eiendommen til Løvenskiold Fossum i Skien, Telemark, har det lenge vært kjent at skogskader forårsaket av elg har hatt en relativ stor økonomisk kostnad. Det har vært usikkerhet rundt hvor mye skogskadene koster, og hvordan disse kostandene vil se ut målt opp mot verdien av elgjakten på eiendommen. Problemstillingen i oppgaven er derfor å finne ut hvor mye skogskadene koster, og sammenligne disse med verdien av elgen som høstbart vilt. Det er i dag 7 795 dekar med produktiv skog på eiendommen som er å regne som hardt skadet. Dette utgjør om lag 4% av det produktive arealet det drives aktivt skogbruk på. Det ble gjort en taksering av 20 utvalgte bestand fra disse hardt beitede arealene. Dataene fra denne takseringen ble lagt til grunn for utregning av det økonomiske tapet for det totale arealet med skadet skog registrert på eiendommen. Den økonomiske verdien av elgen ble satt ved å bruke en gjennomsnittlig kilopris for salg av elgkjøtt, målt opp mot gjennomsnittlig slaktevekt og prosentvis avskytning for kalv/ungdyr, okse og ku.

I studiet kom det frem at det gjennomsnittlige grunnverditapet fordelt på bonitet er -46 kr/daa for F8, 121 kr/daa for F11, og -88 kr/daa for F14, og det totale grunnverditapet er på 792 030 kr. Resultatene viser at den samlede verdien av elgen som i dag skytes årlig, er lavere enn grunnverditapet forårsaket av beiteskade. Det kom også frem at ved å øke avskytningen på eiendommen til det tildelingsgrunnlaget for elg er i Skien kommune, vil verdien av den den skutte elgen overgå grunnverditapet. Videre kom det også frem at treantallet for de fleste bestandene som be taksert var svært lavt. Om dette utelukkende skyldes overbeite av elg, eller om det kan være utfordringer i forhold til foryngelse er fortsatt usikkert. Feltregistreringene viser at beitegraden for mange av fremtidstrærne er svært høy.

Forest damage in young pine forests due to moose grazing is not a new problem. For some landowners, the damage will be significant, especially if the forest they own is located in the moose's winter grazing areas. Despite knowing that the grazing damage will have a financial consequence, is it still difficult for many forest owners to determine how much the grazing damage costs. In addition, through hunting, the moose also has an economic value for forest owners.

On the property of Løvenskiold Fossum in Skien, Telemark, it has long been known that forest damage caused by moose has had a relatively large financial cost. There has been uncertainty about how much the forest damage costs, and how these costs will look measured against the value of moose hunting on the property. The problem in the thesis is therefore to find out how much the forest damage costs and compare this with the value of the moose as harvestable game. There are currently 7,795 acres of forest on the property which can be considered severely damaged. This amounts to approximately 4% of the productive area on which active forestry is carried out. An assessment was made of 20 selected stocks from these heavily grazed areas. The data from this assessment was used as the basis for calculating the financial loss for the total area of damaged forest registered on the property. The economic value of the moose was set by using an average price per kilo for the sale of moose meat, measured against the average carcass weight and percentage of culling for calves/young animals, bulls and cows.

In the study, it emerged that the average property value loss divided by creditworthiness is NOK -46/daa for F8, NOK 121/daa for F11, and NOK -88/daa for F14, and the total property value loss is NOK 792,030. The results show that the overall value of the moose that is currently shot annually is lower than the loss in land value caused by grazing damage. It also emerged that by increasing the shooting on the property to the allocation basis for moose in Skien municipality, the value of the moose shot will exceed the loss in property value. Furthermore, it also emerged that the number of trees for most of the holdings assessed were very low. Whether this is solely due to overgrazing by moose, or whether there may be challenges in relation to rejuvenation, is still uncertain. The field records show that the degree of grazing for many of the future trees is very high.