Blomstrende kantvegetasjons betydning for pollinerende insekter i det norske jordbrukslandskapet -Introduksjonen av IPPV for vern av pollinatorer i Norge

Abstract

Gjennom det siste århundre har det blitt observert en nedgang i verdens insektsbestander og diversitet som resultat av menneskelige påvirkningsfaktorer som habitatendringer, forurensning, biologiske faktorer og klimaendringer hvor pollinerende insekter er særlig utsatt. Heterogene jordbrukslandskap med rik kantvegetasjon og innslag av naturlige naturtyper er viktig for pollinatorer, men sårbare for menneskelig påvirkning. Nytteinsekter bistår til matproduksjonen gjennom økosystemtjenester som er essensielle for den globale matsikkerheten. Det er utviklet relativt få strategier for bevaringen av pollinatorer i jordbrukslandskapet, men strategien IPPV, en videreførelse av den allerede etablerte IPV strategien, vil bidra til et mer bærekraftig jordbruk som benytter økosystembaserte metoder for å ivareta nyttedyr.

Denne oppgaven består av en litterær analyse og beskrivende oversiktsanalyse av etableringsåret til NIBIOs femårige IPPV prosjekt med fokus på pollinerende insekter. Kantsonevegetasjon er særlig viktig for pollinerende insekter i jordbruksarealer og blomsterstriper bestående av frøblandingene STRAND 70 (ettårig), NIBIO regional Sørlandet, Midt-Norge og Nordland (flerårig) og naturlig kantvegetasjon ble etablert i forsøksfelt på Ås, Steinkjer og Tjøtta. Stripene hadde ulike blomstringstider og blomstringsmengder, men utfylte hverandre og hadde blomsterresurser av ulike slag tilgjengelig gjennom hele sesongen. Stasjonene nord for Ås opplevde mindre blomstring og lavere forekomst av bier trolig som resultat av store nedbørsmengder og/eller kjøligere nordlige temperaturer. Store forekomster humler og honningbier ble registrert i blomsterstripene på Ås med lav forekomst av andre insektsgrupper, mens Steinkjer og Tjøtta hadde høyest forekomst av blomsterfluer og andre fluegrupper. De pollinerende insektsgruppene biller, sommerfugler og solitære bier hadde relativt lav forekomst på alle forsøksfeltene og stripene med størst blomstertetthet hadde størst registrert insektdiversitet og insektbesøk. Fremtidig registrering av pollinerende insekter bør gjennomføres med en kombinasjon av «Pollard-walk» metoden og håving for et mer helhetlig bilde av pollinerende insektforekomster i og rundt blomsterstripene.

Throughout the past millennia, a decline in the world’s insect populations and diversity has been observed as a result of human-caused factors such as habitat change, pollution, biological factors, and climate change where pollinating insects are at risk. Heterogeneous agricultural landscapes with rich field margin vegetation and elements of different nature types are important for pollinators, but vulnerable to human influence. Beneficial insects assist food production through ecosystem services and are essential for global food security. Few agricultural strategies have been developed for the conservation of pollinators, but the IPPM strategy, a further development to the already established IPM strategy, will contribute to more sustainable agricultural practices that uses ecosystem-based methods to protect beneficial animals.

This thesis consists of a literature review and a descriptive overview analysis of the first year of NIBIOs five-year long IPPM project with a focus on pollinating insects. Field margin vegetation is particularly important for pollinating insects in agricultural habitats and flower strips consisting of the seed mixtures STRAND 70 (annual), NIBIO regional Sørlandet, Midt-Norge and Nordland (perennial) and natural wild margin vegetation were established in research fields at Ås, Steinkjer and Tjøtta. The strips bloomed at different times with different flower densities which complimented each other and provided flowering resources throughout the season. The stations located north of Ås experienced less blooming and a lower bee occurrence, maybe as a result of large amounts of rainfall and/or cooler northern temperatures. A large presence of bumble- and honeybees were recorded in Ås’ flower strips with a low occurrence of other insect groups, while Steinkjer and Tjøtta had a high presence of hoverflies and other fly groups. The occurrence of beetles, butterflies and solitary bees were low in all research fields and the strips with a greater flower density experienced a larger number of insect visits and insect diversity. Future pollinating insect registrations in flower strips should be conducted with a combination of the “Pollard-walk” method and “netting” for a more complete image of the pollinating insect presence in and around the flower strips.