Dyrepleiernes rolle for å bidra til god etterlevelse av legemiddelregimer hos dyreeiere ved langtidsbehandling av hunder og katter

Abstract

Formålet med oppgaven var å kartlegge problemer som svekker medisinsk etterlevelse ved langtidsbehandling av syke katter og hunder, og hva dyrepleier kan gjøre for å bidra til å bedre det. Dette er viktig fordi langvarige behandlingsregimer som gjennomføres av eier hjemme er avhengig av god etterlevelse for å hindre behandlingssvikt. For å finne ut av dette gjorde vi et artikkelsøk i PubMed der vi fant 7 studier hvor eiere kom med tilbakemeldinger for hva som gjorde det vanskelig å gjennomføre behandlingsplanen som forskrevet. Det vi fant var at dårlig kommunikasjon, endringer i rutine i hverdagen og type behandling hadde mye å si. Det kom fram at den viktigste årsaken til dårlig etterlevelse ved de fleste faktorene var kommunikasjon. Når det kommer til type behandling er det begrenset hva dyrepleier kan gjøre. Dyrepleier kan likevel i samvalg med eier finne fram til preparater som passer dem best eller gi dem opplæring i hvordan de på best mulig vis kan administrere preparatene de har til rådighet. Dyrepleiere kan derfor ved å bedre kommunikasjonen og styrke relasjonen til eier ha bedre forutsetning enn veterinærer for å bidra til bedre etterlevelsen.