«Det er for mange som sitter og ser på» Hvordan lærere ser og forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og naturfagundervisning.

Abstract

Vi ser en stadig økende inaktivitet i samfunnet og en økning i folkehelseutfordringer. Samtidig med en nedgang i aktivitet i samfunnet, rapporteres det om at ungdomsskoleelevene sitter stille over 70 % av sin våkne tid. For å få bukt med dette problemet er det lagt frem statlige planer om å gi elevene minst en time fysisk aktivitet hver dag. Denne timen skal plasseres inn i de eksisterende fagtimene. En utfordring som da kommer frem blir hvordan lærere kan implementere mer fysisk aktivitet i sin fagundervisning. Som naturfagslærer blir det for meg interessant å utforske hvordan vi kan implementere mer fysisk aktivitet i naturfagundervisningen. Som følge av manglende litteratur på feltet ble det sett som nødvendig å begynne med å utforske den fysiske aktiviteten som allerede foregår i naturfagsklasserommet. Oppgavens forskningsspørsmål retter seg derfor til lærere som allerede praktiserer fysisk aktivitet i naturfag. Spørsmålet formuleres derfor til følgende; å utforske hvordan lærere ser og forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og naturfagundervisning.

For å utforske dette ble oppgaven begrenset til å omhandle fysisk aktiv læring, FAL, i naturfag. Som følge av manglende litteratur om FAL i naturfag ble det sett nødvendig å utforske den overnevnte sammenhengen eksplorativt og kvalitativt ved hjelp av kildeanalyse og intervju som metode. For å utforske den forståelsen som allerede eksisterer, ble det intervjuet tre naturfagslærere om denne sammenhengen. Intervjuene ble sentrert til å undersøke lærernes praksis, lærernes begrunnelser for sin praksis, og lærernes beskrivelser av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og naturfag. Funnene fra resultatene viser at hver av de tre lærerne har en egenart og en individualisert praksisteori. Dette viser oss to ting; (1) at det ikke er én oppskrift på FAL i naturfag, og (2) at individualiseringen og egenarten til hver lærer er det som gjør at lærerne underviser som de gjør. I tillegg er det funnet didaktiske og fagdidaktiske fellestrekk hos de tre lærerne; slik som helhetlig læring, oppmerksomhet, erfaringsbasert læring, fenomenbasert læring, handlingsorientert læring og praktisk undervisning. Andre funn fra studien er at naturfagets egenart som et praktisk og utforskende fag skaper et rom for FAL i undervisningen, og at den FAL som allerede skjer i naturfagundervisningen kan bidra til variasjon av undervisning og økt læringsutbytte. Det er kommet frem inspirerende praksiser, teorifestede begrunnelser for praksis, og en plass for FAL i naturfaget som festes både til læreplan og fagdidaktikk. Oppgaven støtter oppunder den vridningen som skjer i forskningsfeltet på FAL, en vridning fra biomedisinske forståelser og folkehelseperspektiver til fokus på FAL i fagdidaktikken.

There is an increasing amount of inactivity and public health problems facing us in today’s society. Simultaneously with this decrease in activity in society, it is being reported that Norwegian secondary school students spend more than 70% of their waking hour sitting down. To address this problem there has been put forward a plan that aims to provide all students with a minimum of one hour physical activity every day in school. This hour is to be incorporated as a part of the existing classes. A challenge that arises from this is; how teachers can implement more physical activity in the subjects they are teaching. For me, as a science teacher, the interesting thing here is to explore how to implement more physical activity in science education, SE. As a result of missing literature in this field, it was seen as necessary to explore the already existing physical activity in SE. Therefore, the research question in this master thesis is directed to the teachers that already is practising physical activity in their science education. The research question is formulated as follows; How do teachers see and understand the connection between physical activity and science education?

To explore this question, this thesis is restricted to only addressing Physical Active Learning, PAL, in SE. As a result of a lacking amount of literature exploring PAL in SE, it was deemed necessary to investigate this connection in an explorative and qualitative manner. We have done this using source analysis and interview as research methods. In order to research the existing practise and understanding of PAL in SE, we conducted interviews with three science teachers that already practise PAL. The interviews was mainly focused on the teachers practise, on their justifications and arguments; and on their descriptions of the connection between physical activity and science education. The findings shows us that each one of the three teachers have their own distinctive and individualised practice theory. This gives us two points; (1) that there is not one recipe on how to do PAL in SE, and (2) it is this individualisation and uniqueness that is the reason why each teacher practice teaching the way they do. Furthermore, we have located several common features for didactics, such as holistic learning, focus on attention, experiential learning, phenomenon-based learning, action-oriented learning and practical teaching. Another finding is that it is the uniqueness of SE as a practical and exploring subject that creates a place for PAL in SE. PAL can also contribute with variation and an increased learning. Inspirational practices, theory-based justifications for practice, and a place for PAL in science education has come forth, connected to both curriculum and didactics. This thesis does support the shift that is occurring in PAL-research in Norway; a shift from a physiological understandings and public-health perspectives as a basis, towards more focus on PAL in subject didactics.