Legitimitet og styringssystemer: En analyse og vurdering av nedleggelsen av Ullevål Sykehus og planleggingen av Nye OUS

Abstract

Ulike styringssystemer gjør seg gjeldene i arealplanleggingen; tradisjonell offentlig forvaltning, ny offentlig styring og ny offentlig forvaltning. Styringssystemene har ulike systematiske vilkår for medvirkning og demokratiske prosesser, og disse styringssystemene kan virke samtidig i planprosessene (Amdam, 2019). Dette gir ulike utfordringer som påvirker legitimitetsgrunnlaget til institusjoner og avgjørelser som blir tatt på vegne av befolkningen. Input-legitimiteten kan bli lav hvis berørte parter og interessenter ikke får påvirke planleggingen. Kvaliteten på planene avhenger av aksept for planene og tillitt til at de som utvikler og avgjør planene kan oppnå håndgripelige resultater (output-legitimitet). Throughput-legitimiteten viser til at transparente prosesser i planleggingen og politikkutforming er viktig for at interessenter kan ansvarliggjøre beslutningstakere (Falleth, Hanssen & Saglie, 2010). Styringssystemene vektlegger de ulike legitimitetsformene forskjellig. I denne studien brukes legitimitet og styringssystemer for å analysere og vurdere en case. Casen gjelder avgjørelsen om å legge ned Ullevål Sykehus og planene for Nye OUS. Det er to studiespørsmål som besvares i studien:

«Hvilken rolle spiller ulike former for styringssystemer seg i prosessen og hvordan kan disse legitimeres?».

“Hvordan er legitimitet satt på spill for ulike interessenter i nedleggelsen av Ullevål Sykehus»

Studien avdekker at det er flere legitimitetsutfordringer i avgjørelsen om å legge ned Ullevål Sykehus og planene for Nye Oslo Universitetssykehus. Disse er både strukturelle og handler om interessentene selv. Planene har skapt motstand, da berørte parter ikke har opplevd at de har kunnet påvirke prosjektet. Helseforetaket har ikke klart å gjennomføre en prosess som har skapt tillitt til at de har vurdert og valgt de beste alternativene. Det er også funnet at styringssystemet som helseforetaksmodellen er en del av, Ny offentlig styring, har en liten grad av legitimitet. Det har vært vanskelig å ansvarliggjøre noen for beslutningene som er tatt. Helseforetaket står i en porsjon der de er relativt autonome selv om de er underlagt folkevalgte representanter. Beslutningen om å gjennomføre planene som statlig regulering i 2022 går imot prinsippet om lokalt selvstyre. Dette har gitt opphav til spørsmål om hvem som burde ha makten i beslutningene som er tatt. Å godta planer utviklet av helseforetakene selv, som allerede har hatt problemer med å legitimere planene sine, kan bidra til å svekke tilliten til nasjonale folkevalgte og foretaksmodellen.

Different governance systems apply in land use planning: Traditional public administration, new public management, and new public governance. The governance systems have different systematic conditions for participation and democratic processes, and these governance systems can operate simultaneously in planning processes (Amdam, 2019). This presents different challenges that affect the legitimacy basis of institutions and decisions made on behalf of the population. Input legitimacy may be low if affected parties and stakeholders do not get to influence planning. The quality of plans depends on acceptance of the plans and trust that those who develop and decide on the plans can achieve tangible results (output legitimacy). Throughput legitimacy refers to transparent processes in planning and policy development, which are essential for stakeholders to hold decision-makers accountable (Falleth, Hanssen & Saglie, 2010). The different governance systems prioritize the different forms of legitimacy differently. This study uses legitimacy and governance systems to analyse and evaluate a case. The case concerns the decision to close Ullevål Hospital and the plans for New Oslo University Hospital. The study answers two research questions:

"What roles do different forms of governance systems play in the process and how can they be legitimized?"

"How is legitimacy at stake for different stakeholders in the closure of Ullevål Hospital?"

The study reveals that there are several legitimacy challenges in the decision to close Ullevål Hospital and the plans for New Oslo University Hospital. These are both structural and related to the stakeholders themselves. The plans have created resistance, as affected parties have not felt they could influence the project. The healthcare organization has not managed to conduct a process that creates trust that they have assessed and chosen the best alternatives. It has also been found that the governance system which the healthcare organization model is a part of - new public management - has a low degree of legitimacy. It has been difficult to hold anyone accountable for the decisions made. The healthcare organization is in a position where they are relatively autonomous, even though they are subject to elected representatives. The decision to implement the plans as a state regulation in 2022 goes against the principle of local self-governance. This has raised questions about who that should have power in the decisions made. Accepting plans developed by the healthcare organizations themselves, who have already had problems legitimizing their plans, can contribute to weakened trust in national elected officials and the organizational model.