Planleggeres rolle i ivaretagelse av urbant dyreliv - en kvalitativ studie

Abstract

Både globalt og nasjonalt er nå svært mange arter og naturtyper i fare for å bli utryddet. Tap og oppsplitting av leveområder som følge av menneskelig aktivitet regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet. I tillegg til det dyrelivet som allerede har tilpasset seg et liv i byen, søker stadig flere arter nye muligheter i urbane områder som følge av at de mister sine leveområder. Hvordan vi forholder oss til dette dyrelivet bør være et viktig spørsmål innenfor kommunal planlegging, fordi planleggere har mye innflytelse over hvordan byens arealer skal disponeres og formes for fremtiden. I denne oppgaven utforskes planleggeres rolle i ivaretagelsen av vilt dyreliv i byen.

Studien har et kvalitativt forskningsdesign, der data er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju og dokumentanalyse. Funnene viser at til tross for økt oppmerksomhet på bevaring av naturmangold og spesielt truede arter i plandokumenter og planleggingspraksis, mangler man et konkret fokus på dyreliv, og spesielt på de dyrene som ikke er vernet. Studien viser at man innenfor moderne planleggingspraksis har mange gode virkemidler for å ta vare på dyreliv, men at manglende kunnskap ofte kan føre til at dyrene likevel blir oversett. Flerfaglig samarbeidsprosesser viser seg å være helt avgjørende i denne sammenheng. Funnene viser også planleggere står i det som kan beskrives som et vedvarende press mellom ulike prioriteringer. Politiske og økonomiske interesser og et økende press på byens arealer bidrar til at natur og dyr ofte må vike. Skal vi få til en by som også har plass til dyrene må hensynet til dem forankres i konkrete strategier og tiltak.

Both globally and nationally, many species and types of habitats are in danger of becoming extinct. Loss and fragmentation of habitats as a result of human activity are considered one of the biggest threats to natural diversity. In addition to the wildlife that has already adapted to a life in the city, an increasing number of species are seeking new opportunities in urban areas as a result of loss of their habitats. How we relate to this growing urban wildlife should be an important question within municipal planning because planners influence how the city’s areas are to be developed and shaped for the future.

In this thesis, the role of planners in safeguarding wildlife in the city is explored through a qualitative study. Data was collected using semi-structured interviews and document analysis. The findings show that, despite increasing attention to the conservation of natural diversity and especially endangered species in planning documents and planning practice, there is a lack of a concrete attention on wildlife, and especially on those animals that are not protected.The findings of the study show that within modern planning practice there are many good tools for taking care of wildlife, but that lack of knowledge often leads to animals being overlooked. Multidisciplinary collaboration processes prove to be crucial in this context.The findings also show that planners have to work under what can be described as persistent pressure to prioritise between different considerations. Political and economic interests and increasing pressure on the city’s area contribute to nature and animals often having to give way. If we are to create a city that also has space for animals, consideration for them must be anchored in concrete strategies and actions.