Kan en skolegård, møteplass og gangakse sameksistere? Det flerfunksjonelle byrommet Lakkegata aktivitetspark

Abstract

Det er viktig med en effektiv utnyttelse fordi byer stadig blir tettere, og det er stort press på arealer. I denne sammenhengen kan flerfunksjonelle byrom spille en sentral rolle. For å forstå hvorfor et byrom er vellykket er man nødt til å vurdere utviklingsprosessen og resultatet i sammenheng. Dette blir sjeldent gjort, og fokuset ligger ofte på å kun vurdere det ferdige prosjektet. Formålet med denne oppgaven er å utforske denne sammenhengen. For å belyse dette har jeg brukt det flerfunksjonelle byrommet Lakkegata aktivitetspark som case. Byrommet fungerer som skolegård, møteplass og gangakse, og prosjektet ble initiert av FAU ved Lakkegata skole gjennom et innbyggerforslag.

Med utgangspunkt i dette er oppgavens hovedproblemstilling følgende: hvordan skape gode flerfunksjonelle byrom? Problemstillingen besvares ved å (I) vurdere hvorvidt flere funksjoner kan sameksistere i aktivitetsparken, (II) analysere hvordan aktivitetsparken svarer på kriterier for gode byrom, (III) analysere prosessene som inngikk i utviklingen av aktivitetsparken, og (IV) undersøke ringvirkningene som har kommet som en følge av aktivitetsparken. Dette gir en helhetlig tilnærming til byromsutvikling.

Forskningsdesignet er en kvalitativ enkeltcasestudie av Lakkegata aktivitetspark, hvor empirien består av intervjudata fra fem aktører med relevant og ulik tilknytning til casen. Dette, sammen med litteratur om kriterier for gode byrom, prosesser i byromsutvikling og flerfunksjonalitet, brukes for å besvare problemstillingene.

Oppgaven har funnet at for Lakkegata aktivitetspark kan funksjonene skolegård, møteplass og gangakse sameksistere. Utformingen og designet har vært viktig for sameksistensen, i tillegg til at funksjonene ikke nødvendigvis er i bruk samtidig. Oppgaven fant også at aktivitetsparken svarer godt på kriterier for gode byrom, og det er få spenninger mellom funksjonene og bruken.

Oppgaven har også funnet at alle de fire fasene som inngikk i utviklingen av Lakkegata aktivitetspark inneholdt viktige prosesser som har påvirket resultatet og bruken. FAU som systemnavigatør, innbyggerforslaget, bystyrevedtaket, samt Undervisningsbygg, Asplan Viak og FAU sin felles visjon for prosjektet, har vært særlig viktige prosesser. Utviklingsprosessen har vært iterativ, og oppgaven har funnet at aktørene hadde ulike roller. Dynamikken og relasjonen mellom disse har hatt stor påvirkning på hvordan prosessen utspilte seg, og dermed også på resultatet som utgjør aktivitetsparken.

Oppgaven fant flere ringvirkninger som har kommet som følge av realiseringen av aktivitetsparken, både internt og eksternt. Aktivitetsparken har gitt et tiltrengt løft til nærområdet. Lakkegata aktivitetspark har også blitt et forbildeprosjekt, som har ført til flere lignende initiativer og prosjekter. Oppgaven har også avdekket en problematikk knyttet til ujevn fordeling av ressurser og muligheter hos FAU, ved ulike skoler, til å påvirke.

The increasing density of cities makes efficient use of space crucial. In this context, multifunctional urban spaces can play a key role. To fully understand the success of urban space, both the development process and the final outcome must be considered. However, this is rarely done, and the focus is often on assessing only the finished project. The aim of this thesis is to explore the relationship between process and outcome. To demonstrate this, the multifunctional urban space Lakkegata activity park is used as an example. The urban space function as a schoolyard, meeting place, and walkway, and was initiated by the PTA (Parent Teacher Association) at Lakkegata School through a ‘Citizen proposal’.

Based on this, the main research question of the thesis is: how to create attractive multifunctional urban spaces? The question is answered by (I) evaluating the potential for multiple functions to coexist within the activity park, (II) analyzing how the park meets criteria for urban spaces, (III) analyzing the processes involved in the development of the activity park, and (IV) explore the ripple effects that have come as a result of the activity park. This provides an integrated approach to urban space development.

The research design is a qualitative single case study of Lakkegata activity park, and the empirical evidence for the study is constituted by data obtained from interviews with five key actors. The research question is addressed by analyzing the empirical evidence in conjunction with literature on urban space criteria, urban space development, and multifunctionality.

The study found that for Lakkegata activity park, the functions of a schoolyard, meeting place and walkway can coexist. The design of the activity park has been crucial for the coexistence, in addition to the fact that the functions may not necessarily be in use at the same time. The study also found that the activity park responds well to urban space criteria and there is minimal tension and conflict between the functions and the use.

The study also found that each of the four phases of the development of Lakkegata activity park contained important processes that influenced the outcome and the use. Key processes have been PTA as a ‘system navigator’, the citizen proposal, the city council decision, and Undervisningsbygg’s, Asplan Viak’s, and PTAs shared vision for the project. The development process has been iterative, and the thesis found that the actors had different roles throughout the process. In addition, the dynamics between the actors have influenced how the process has unfolded, and thus also the result that constitutes the activity park.

The thesis found several ripple effects that have arisen because of the realization of the activity park, both internally and externally. The activity park has provided a much-needed boost to the local community. Lakkegata activity park has also become an exemplary project, leading to the emergence of similar initiatives and projects. The thesis has also uncovered a challenge related to the uneven distribution of resources and opportunities that PTAs in different schools have to influence.