Utvikling av natur- og kulturbasert reiseliv i randsonen av Forollhogna nasjonalpark

Abstract

Natur- og kulturbasert reiseliv har blitt mer og mer populært de senere årene, og nasjonalparker er ettertraktede reisemål. Forollhogna nasjonalpark tiltrekker seg mange besøkende, særlig i sommerhalvåret. Det er spesielt fjelltoppen med samme navn besøkende kommer for å oppleve. Samtidig har Forollhogna nasjonalpark status som nasjonalt villreinområde, og dagens ferdsel byr på utfordringer knyttet til villreinen. Verneforvaltningen ønsker derfor å redusere ferdselen i kjerneområdet av nasjonalparken, og flytte oppmerksomheten bort fra Forollhogna- toppen.

I den forbindelse kan natur- og kulturbasert reiselivsutvikling i randsonen være hensiktsmessig for å kanalisere noe av ferdselen bort fra nasjonalparken. Samtidig søker oppgaven å undersøke hvordan reiselivsutvikling kan bidra til stedsutvikling i Budal, og opprettholde bosettingen i bygda. Oppgaven tar derfor for seg randsonearealet i dalføret Budal, og ser nærmere på hvilket utviklingspotensial som foreligger i forbindelse med natur- og kulturbasert reiseliv. Problemstillingen i denne oppgaven tar sikte på å belyse hvordan man kan tilrettelegge for natur- og kulturbasert reiseliv i randsonen av Forollhogna nasjonalpark i Midtre Gauldal kommune.

For å besvare problemstillingen er det innhentet informasjon gjennom landskapsressursanalyse, dybde-intervju og dokumentanalyse. Informantene i denne oppgaven bestod av representanter fra Midtre Gauldal kommune, nasjonalparkforvalteren, nasjonalparkstyret, landbruks- og reiselivsaktører i Budal, samt lokalbefolkningen i Budal. Basert på de empiriske funnene ble det utarbeidet en mulighetsstudie med tilhørende strategier og tiltak. I diskusjonen

ble dette knyttet opp mot teoretiske begreper relevante for oppgaven. Det ble særlig lagt vekt på bred verdiskaping som rammeverk for å sikre et bærekraftig reiseliv.

Resultatene viser at Budalen er rik på både natur- og kulturressurser, som kan benyttes i reiselivsutvikling. I tillegg spiller landbruksnæringen en viktig rolle i forbindelse med å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdet som ligger i tilknytning nasjonalparken, og det er vesentlig at landbruksdriften opprettholdes. Samtidig er området i randsonen preget av flere lag med lover og reguleringer, og randsonen for villrein setter begrensninger for utvikling av området. Det kan derfor være hensiktsmessig å etterstrebe en helhetlig planlegging av randsonearealene, ved at kommune, verneforvaltning, landbruks- og reiselivsaktører, samt andre relevante aktører utarbeider en felles plan for randsoneutviklingen ved Forollhogna nasjonalpark.

In recent years, nature- and culture-based tourism have become more and more popular among tourists. National parks are especially sought- after destinations. During the summer months, Forollhogna national park attracts a large number of visitors. However, the national park is also a national wild reindeer area, which offers challenges in relation to tourism and human activity. Therefore the conservation management wishes to reduce some of the traffic in the core area of the national park, and shift the attention towards the borders of the protected area.

In this connection, nature- and culture based tourism development in the peripheral zone of the national park may be appropriate for channeling some of the traffic away from the core area. The thesis also seeks to examine how tourism development can contribute to place development in Budal, and how it can contribute to maintaining settlement in rural areas. The case study focuses on the national park border area close to Budal, and takes a closer look at the development potential that exists in connection with nature-and culture- based tourism. The thesis aims to shed light on how to facilitate nature-based tourism in the border area of Forollhogna national park in Midtre Gauldal municipality.

To answer the research question, I have obtained data through landscape resource analysis, in- depth interviews and document analysis. The informants consist of representatives from Midtre Gauldal municipality, the national park manager, the national park board, agricultural- and tourism actors in Budal, and people from the local community in Budal. Based on the empirical findings, I have developed a feasibility study with associated strategies and steps. In the discussion,

this was linked to theoretical concepts relevant to the thesis. Particular emphasis was placed on broad value creation as a framework for ensuring sustainable tourism.

The results show that Budalen is rich in both natural and cultural resources, which can be used in tourism development. In addition, the agricultural industry plays an important role in connection with safeguarding the conservation values in the landscape protection areas that are adjacent to the national park. It is essential that agricultural operations are maintained. However, the area is also regulated through a number of laws and guidelines. Therefore, it may be appropriate to strive for comprehensive planning of the border area by the municipality, conservation administration, agricultural and tourism actors, as well as other relevant actors to prepare a joint plan for the border area.