| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er en økende tendens at unge, og spesielt unge kvinner, rapporterer om mer psykisk uhelse. Samtidig pekes det på at fysisk aktivitet og sosial støtte er gunstige determinanter for god psykisk helse. Tidligere studier har vist varierende funn om psykisk helse til unge med innvandrerforeldre. Unge norskfødte med innvandrerforeldre er en voksende gruppe, og vi har lite kunnskap om psykisk helse for denne delen av befolkningen.
Formål: Formålet med denne oppgaven var å undersøke sammenhengene mellom psykisk helse og henholdsvis fysisk aktivitet og sosial støtte blant unge norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.
Metode: Oppgaven er en kvantitativ studie med tverrsnittdesign, basert på data fra «Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge i 2016», utført av Statistisk Sentralbyrå. Unge norskfødte i aldersgruppen 16-39 år med innvandrerforeldre fra Vietnam, Sri- Lanka, Pakistan eller Tyrkia ble inkludert i studien (n=1033). Data ble innhentet gjennom intervjuer, der respondentene blant annet ble spurt om ulike psykiske plager, opplevd sosial støtte og fysisk aktivitet. Det ble benyttet krysstabellanalyser og analyser av odds ratio for å studere sammenhengene mellom psykisk helse og henholdsvis fysisk aktivitet og sosial støtte.
Resultater: Andelen som svarte at de har god psykisk helse var 90,6% blant de mannlige respondentene og 85,4% blant de kvinnelige. 80,7% av mennene og 62,6% av kvinnene svarte at de er fysisk aktive minst en gang i uka. Blant mennene var det positiv sammenheng mellom god psykisk helse og fysisk aktivitet, både med og uten korreksjon for landbakgrunn og alder (Korrigert OR=2,49 (1,31-4,72)). Denne sammenhengen ble ikke funnet blant kvinnene (Korrigert OR=0,99 (0,59-1,65)). Når det gjelder sosial støtte, svarte 86,1% av mennene og 82,7% av kvinnene at de har noen gode venner der de bor. Blant mennene var det positiv sammenheng mellom god psykisk helse og det å ha gode venner (Korrigert OR=2,45 (1,20-5,01)). Blant kvinnene var denne sammenhengen kun signifikant når det ble korrigert for landbakgrunn og alder (Korrigert OR=1,93 (1,07-3,48)). 94,3% av mennene og 96,0% av kvinnene svarte at de har noen fortrolige. Det ble ikke funnet sammenheng mellom god psykisk helse og det å ha noen fortrolige, hverken for menn (Korrigert OR=1,08 (0,31-3,74)) eller for kvinner (Korrigert OR=2,36 (0,87-6,39)).
Konklusjon: Det var positiv sammenheng mellom psykisk helse og det å være fysisk aktiv, men denne sammenhengen ble kun funnet blant mennene i denne oppgaven. Forskjellen mellom kvinner og menn kan skyldes kulturelle faktorer som påvirker kvinners deltakelse i organisert trening. Når det gjelder sosial støtte, viste funnene i denne masteroppgaven en positiv sammenheng mellom psykisk helse og det å ha en god venn der man bor, men resultatene var ikke så tydelige for kvinnene som for mennene. Det ble ikke funnet sammenheng mellom psykisk helse og det å ha noen fortrolige. | |
