Grønt og blått nærmiljø og betydningen for risiko for utendørsskader blant voksne over 18 år i Agder

Abstract

Skader og ulykker er et felt som, med noen unntak, ikke har vært langt fremme på folkehelseagendaen. Skadebildet i Norge er ufullstendig og datamaterialet er fragmentert, det gjør det vanskelig å få oversikt over omfanget av skader som et folkehelseproblem og hvordan de kan forebygges. Skader som skjer i hjemmet og på fritiden forekommer hyppig, men det finnes lite kunnskap knyttet til disse skadene. Det er uklart hvilke bakenforliggende faktorer som påvirker risiko for skade. Målet med denne masteroppgaven er å undersøke om tilgang til grønne og blå naturomgivelser i nærmiljøet har sammenheng med utendørsskader i Agder. Datamaterialet er hentet fra Fylkeshelseundersøkelsen i Agder fra 2019. For å måle grønne og blå naturomgivelser, slik som skog og vann, i nærmiljø har jeg benyttet geografisk informasjonssystem (GIS) og beregnet andel av disse egenskapene for hvert postnummer, som igjen er koblet til bostedet for de som har hatt en skade. I tillegg har jeg sett på hva som karakteriserer de skadde i form av alder, kjønn, utdanningslengde, hyppighet på fysisk aktivitet, hyppighet på alkoholinntak og om de røyker. Resultatet av studien viser ingen sammenheng mellom tilgang til grønne og blå naturomgivelser og forekomst av utendørsskade. Den typisk skadeutsatte er en ung mann under 30 år med høy utdanning, som trener hyppig og drikker alkohol 2-4 ganger i måneden. Den som typisk er minst skadeutsatt er en kvinne mellom 50-59 år, som har mindre enn ti års utdanning, er lite aktiv og som ikke inntar alkohol. Betydningen av alder, kjønn, utdanning, fysisk aktivitet og alkohol er noe man finner igjen i skadestatistikk og andre studier knyttet til ulykkesskader. Utendørsskader kan betegnes som en sammensatt folkehelseutfordring. Det trengs videre forskning som kan forklare bakenforliggende faktorer.