Feminist Agroecology: Perspectives from Female Farmers in Norway

Abstract

Agroecology is a solution to transform food systems and meet the multifold crises of climate, biodiversity loss, food insecurity and social inequality. These crises impact people differently based on gender, ethnicity, religion, age, and other intersections. Therefore, agroecology should include political and feminist dimensions to address power relations and inequalities in the food system and explore a diversity of perspectives through participatory research when the context requires it. In Norway only 16,7% of registered farmers are female, and there is limited research on gender in Norwegian agriculture. This thesis explores the experiences and perspectives of female farmers in Norway and how their perspectives may contribute to transforming food systems. I conducted semi-structured interviews with nine female farmers and used thematical analysis to identify their perspectives on challenges and opportunities. Participants experience a pressured economy and high workload combined with limited welfare schemes and low availability of substitute workers as challenging. This affects women differently than men, as women complete most of the reproductive work. The participants also describe leadership, the amount of administrative work and agriculture policies as challenging to manage. Participants identify care as a female value and implement this in their work through sustainable practices for improved animal welfare, regenerative/organic farming, and community involvement. A transdisciplinary, participatory, and action-oriented approach to agroecology, sensitive to power and social relations, can contribute to transforming food systems. Feminist perspectives will contribute to transforming food systems by identifying gendered roles and highlighting the importance of reproductive work and shifting values from efficiency and profit to care for people, animals, and nature.

Agroøkologi presenteres som en løsning for å transformere matsystemer og møte de mange krisene med klima, tap av biologisk mangfold, matusikkerhet og sosial ulikhet. Disse krisene påvirker mennesker ulikt basert på kjønn, etnisitet, religion, alder og andre identitetsfaktorer. Derfor bør agroøkologi inkludere politiske og feministiske dimensjoner for å adressere maktforhold og ulikheter i matsystemet og utforske et mangfold av perspektiver gjennom deltakende forskning når konteksten krever det. I Norge er kun 16,7 % av registrerte bønder kvinner, og det er begrenset forskning på kjønn i norsk landbruk. Denne oppgaven utforsker erfaringene og perspektivene til kvinnelige bønder i Norge og hvordan deres perspektiver kan bidra til å transformere matsystemer. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med ni kvinnelige bønder og brukte tematisk analyse for å identifisere deres perspektiver på utfordringer og muligheter. Deltakerne opplever presset økonomi og høy arbeidsbelastning kombinert med begrensede velferdsordninger og lav tilgjengelighet av vikarer som utfordrende. Dette påvirker kvinner annerledes enn menn, da kvinnene fullfører det meste av det reproduktive arbeidet i hjemmet. Deltakerne beskriver også lederskap, mengden med administrativt arbeid og landbrukspolitikk som utfordrende. Deltakerne identifiserer omsorg som en kvinnelig verdi og iverksetter dette i sitt arbeid gjennom bærekraftig praksis for forbedret dyrevelferd, regenerativt/økologisk jordbruk og samfunnsengasjement. En tverrfaglig, inkluderende og handlingsorientert tilnærming til agroøkologi, som tar hensyn til makt og sosiale relasjoner, har potensiale til å bidra til å transformere matsystemer. Feministiske perspektiver kan bidra til å transformere matsystemer ved å identifisere kjønnsdelte roller og synliggjøre viktigheten av reproduktivt arbeid og skifte verdier fra effektivitet og profitt til omsorg for mennesker, dyr og natur.