Utvikling av sosiale møteplasser : samarbeid med de ulike frivilligheten

Abstract

Bakgrunn: Det norske samfunnet står ovenfor folkehelseutfordringer knyttet blant annet til ensomhet og psykisk helse og pandemien har forsterket denne problematikken. Folkehelseloven legger ansvar på kommuner for å systematisere folkehelsearbeidet slik at løsningene blir bærekraftige. De siste årene har en del kommuner satset på å bygge sosiale møteplasser for å motvirke ensomhet og påvirker livskvalitet og psykisk helse positivt. Frivilligheten har videre en stor rolle å spille for å bistå kommuner i å utvikle tjenester og tilbud og kommuner må derfor finne den beste måten å samarbeide med frivillig sektor. Samskaping mellom kommunen og ulike eksterne aktører kan være en av disse løsningene på utvikling av sosiale møteplasser i nærmiljøet, men det trenger mer forskning på temaet for å finne ut av hvordan det fungerer best i praksis. Ås kommune har fått midler til et prosjekt hvor hensikten er å utvikle sosiale møteplasser, og hvor dette skal foregå i samspill med eksterne aktører gjennom samskapende prosesser. Kommunen ønsker tilbakemelding om hvordan samarbeidet med de eksterne aktørene har fungert i praksis. Hensikt: Hensikt med denne studien er derfor å undersøke hvordan samarbeidet mellom eksterne aktører og Ås kommune fungerte i praksis. Forskningsspørsmålene som styrte forskningen var: Hvordan erfarte deltakerne at samarbeidet med Ås kommune hadde fungert, og hva var mulige hindringer i dette samarbeidet? Hva er viktige forutsetninger for videre samarbeid med kommunen ifølge de eksterne samarbeidspartnerne? Metode: Studien tar i bruk en kvalitativ tilnærming som fokuserer på opplevelser de eksterne aktørene har hatt i møte med Ås kommune. Det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer hvor både lydopptak og notater ble tatt i bruk. I analysen brukte jeg systematisk tekstkondensering (STC) utviklet av Kirsti Malterud. Hovedfunn: Funnene i studien viser hvordan samarbeidet mellom Ås kommune og de eksterne aktørene har fungert. Disse funnene kan til en viss grad brukes av andre kommuner som ønsker å samarbeide med eksterne aktører. Min studie tar for seg samskaping på et mikronivå. Ut fra min studie kan jeg trekke fram tre pilarer som er nødvendig for et vellykkede samarbeid. 1) Samarbeidspartners motivasjon må være tilstede fra starten av for at samarbeidet med kommune finner sted. Kommunen kan styrke den ved å være tilgjengelig, behjelpelig og positiv til de forskjellige initiativene fra de eksterne. dette vil også øke mening og tilhørigheten blant de eksterne aktørene. 2) Å ha en fast kontaktperson i kommunen er nødvendig. Kontaktpersonen blir et bindeledd mellom de eksterne aktørene og kommuneadministrasjonen. Den vil være en facilitator og en støtte for de eksterne. Dette vil føre til bedre relasjoner mellom de forskjellige samarbeidspartner, som igjen vil øke motivasjon hos de eksterne. 3) De eksterne aktørene bør føle på eierskap og kontroll over deres arbeidsoppgaver. Denne studien kan bidra med nyttig informasjon til kommuner som ønsker å samskape tjenester og tilbud sammen med ulike eksterne aktører.

Background: Norwegian society faces public health challenges related to loneliness and mental health, among other things, and the pandemic has intensified this problem. The Public Health Act places responsibility on municipalities to systematize public health work so that the solutions are sustainable. In recent years, a number of municipalities have invested in building social meeting places to counteract loneliness and have a positive effect on quality of life and mental health. Volunteering also has a large role to play in assisting municipalities in developing services and offers, and municipalities must therefore find the best way to cooperate with the voluntary sector. Co-creation between the municipality and various external actors can be one of these solutions in the development of social meeting places in the local environment, but more research is needed to find out how it works best in practice. Ås municipality has received funding for a project where the purpose is to develop social meeting places, and where this will take place in collaboration with external actors through the co-creative process. The municipality wants feedback on how the collaboration with the external actors has been working in practice. Purpose: The purpose of this study is to examine how the collaboration between external actors and Ås municipality worked in practice. The research questions that guided the research were: How did the participants experience the collaboration with Ås municipality worked, and what were the possible obstacles in this collaboration? According to the external partners, what are the important prerequisites for further cooperation with the municipality? Method: The study uses a qualitative approach which focuses on experiences the external actors have had in meeting with Ås municipality. Semi-structured interviews were conducted where both audio recordings and notes were used. In the analysis I used systematic text condensation (STC) developed by Kirsti Malterud. Main findings: The findings in the study show how the collaboration between Ås municipality and the external actors has worked. These findings can to some extent be used by other municipalities that wish to collaborate with external actors. Based on my study, I can highlight three pillars that are necessary for a successful collaboration. 1) The collaboration partner's motivation must be present from the start for the collaboration with the municipality. The municipality can strengthen it by being available, helpful and positive about the various initiatives from the external. this will also increase meaning and belonging among the external actors. 2) Having a permanent contact person in the municipality is necessary. The contact person will be a link between the external actors and the municipal administration. The person will work as a facilitator and a support for the external. This will lead to better relations between the various partners, which in turn will increase motivation among the external ones. 3) The external actors should feel ownership and control over their work tasks. This study can contribute to useful information for municipalities that wish to co-create services and offers together with various external actors.