Stikk UT! : om tverrsektorielt samarbeid

Abstract

Friluftsliv er en form for utøvelse av fysisk aktivitet som kan utføres av alle, et såkalt lavterskeltilbud, og bidrar til forbedret livskvalitet i form av redusert stress og positive emosjoner. Politiske føringer for friluftsliv skal oppmuntre til utøvelse av friluftsaktivitet for å fremme helse, der det foreslås samarbeid mellom ulike aktører og sektorer, også utenom kommunesektoren. Denne oppgaven handler om tverrsektorielt samarbeid med utgangspunkt i caset Stikk UT!. Videre blir dette samarbeidet satt i et samskapingsperspektiv, med den hensikt å belyse hvordan samskaping kan gjøres i praksis, som etterlyses i forskningslitteraturen. Denne studien har blitt styrt av følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever aktører som er involvert i utvikling, gjennomføring og vedlikehold Stikk UT! at samarbeidet fungerer, og hva fasiliteter godt samarbeid? Det blir benyttet kvalitativ metode i denne studien, der 5 intervjuobjekter har deltatt på individuelle, semistrukturerte dybdeintervju. Utvalget er strategisk valgt etter involvering i Stikk UT!, med ulike roller for å innhente informasjon fra flere sektorer, og deres opplevelse av samarbeidet. Data har blitt analysert inspirert av Malterud (2017) sin modifisering av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at alle respondenter opplever samarbeidet som godt med de involverte i Stikk UT!, og de fleste ser dette folkehelsetiltaket som et eksempel på samskaping. Informantene viser et stort engasjement og stolthet, som er med på å styrke samarbeidet. De faktorene som er viktig for aktørene for å fasilitere godt samarbeid er: Gode tilbakemeldinger, tydelige rammer og rollefordeling, annerkjennelse og hensyn og møtepunkter. Det kommer også frem sider ved samarbeidet som ikke fungerer optimalt, som skaper friksjon mellom aktørene. Ifølge informanter i friluftsrådene er det økonomiske utfordringer internt. Hos kommunene er det hovedsakelig deres rolleforståelse og misoppfatninger av forventninger mellom kommune, frivillige, grunneiere samt friluftsrådene. Hos frivillige er den største utfordringen et behov for ledelse og tydeligere rammer, fortrinnsvis fra kommunen, og hos grunneiere er det hensyn til grunnen, men også behov for støtte fra kommunen økonomisk. Denne oppgaven er et eksempel på hvordan samskaping kan realiseres, og har som hensikt å oppmuntre til videre forskning på dette feltet.