The effect of Jersey in Norwegian dairy production

Abstract

Alterations in customer demands has the latest years increased the aggregate demand for milk fat from Norwegian dairy production. To encourage farmers to produce more milk fat, the premium for fat has been increased to 0.09 NOK per 0.1 above 4%. In addition, Norway has farm milk quotas regulated in litres. Danish Jersey differs from Norwegian Red by producing less meat and litres of milk but higher concentrations of milk fat and protein. The aim of the assignment was to investigate how Danish Jersey impacts herd dynamics, production, and contribution margin, and if it could balance the dairy market. To compare Norwegian Red to Danish Jersey, simulations were done in the Danish herd simulation model, SimHerd. Four scenarios within each breed using different combinations of conventional, sexed and beef semen were compared to investigate effect of breed, strategy for breeding management, and the combination. Due to lack of data on Danish Jersey in Norway, it was transposed to Norwegian production conditions to maintain a fair comparison. Maintaining the same milk yield, 100 Norwegian Red cows was compared to 130 Jersey cows. Scenarios with Jersey showed higher contribution margin both per animal and in total. Incomes on NR derived from milk and meat primarily, while J attained the incomes from sale of springing heifers and milk. Jersey had higher disease frequencies but lower methane emissions in the milk production part. In the meat production part the methane per kg BW varied between scenarios and were not distinguished between breeds. Sensitivity analysis showed milk and feed prices to be the most decisive variables for the contribution margin, while meat price and heifer price also were important. A survey with Jersey farmers indicated that Jersey farmers in Norway delivered higher production results than the average Norwegian dairy farmers. The Jersey farmers claimed raise of calves and heifers to be more demanding compared to Norwegian Red. It was crucial to get the correct input values in SimHerd for proper comparison with the surveyed farms. A slightly underestimation of Jersey might have made Jerseys profitability less than in reality. Nevertheless, breeding Jersey deviates from breeding Norwegian Red. The current payment and regulating system favours Jersey, but might not endure forever. A transition to Jersey can reduce emissions of enteric methane, increase contribution margin compared to Norwegian Red production but might increase labour requirement for Norwegian Dairy farmers.

Endringar i kundebehov har dei siste årene auka det samla etterspunaden etter mjølkefeitt i norsk meieriproduksjon. For å stimulera bøndene til å produsera meir mjølkefeitt er ekstrabetalinga for feitt auka til 0,09 NOK per 0,1 over 4%. I tillegg har Noreg mjølkekvotar regulert i liter. Dansk Jersey skil seg frå Norsk Raudt Fe at dei ved å produsera mindre kjøt og liter mjølk, men meir feitt og protein i mjølka. Målet med oppgåva var å undersøkje korleis Dansk Jersey påverkar dynamikken i buskapen, produksjon og dekningsbidrag, og om det kan balansera meierimarknaden i Noreg. For å samanlikna Norsk Raudt Fe med Dansk Jersey vart det gjort simuleringar i den danske simuleringsmodellen, SimHerd. Fire scenario for kvar av de to rasane med ulike kombinasjonar av konvensjonell, kjønnsseparert og kjøttfesæd vart samanlikna for å undersøka effekt av rase, avlsstrategi og kombinasjonen av dei. På grunn av mangel på data på Dansk Jersey i Noreg, vart Dansk Jersey transponert til norske produksjonsforhold for å sørge for ein rettferdig samanlikning. For å oppnå same mjølkemengde vart 100 Norsk Raudt Fe samanlikna med 130 Jersey kyr. Det resulterte i høgare dekningsbidrag både per dyr og totalt for Jersey. Inntekter på Norsk Raudt Fe kjem primært frå mjølk og kjøt, medan Jersey får inntektene frå sal av livkviger og mjølk. Jersey hadde høgare sjukdomsfrekvens, men lågare utslepp av enterisk metan frå mjølkeproduksjonen, medan metan utslepp frå dei kjøtproduserande dyra varierte mellom rasane. Sensitivitetsanalysen viste at mjølk og fôrpris var dei mest avgjerande variablane for dekningsbidraget, medan kjøtpris og kvigepris også var viktige. Ei undersøking med Jersey-bønder indikerte at Jersey bøndene i undersøkinga leverer betre produksjonsresultat enn gjennomsnittet i Noreg, og hevda at oppdrett av kalvar og kviger var meir krevjande samanlikna med Norsk Raudt Fe. Det var avgjerande å få riktige verdiar inn i SimHerd for riktig samanlikning mellom dei ulike produksjonane. Litt undervurdering av Jersey kan ha gjort lønsamheita med å ha Jersey mindre enn i verkelegheita. Det verkar som oppdrett av Jersey i stor grad avviker frå oppdrett av Norsk Raudt Fe. Betalings- og reguleringssystemet i Noreg i dag favoriserer Jersey, men det er uvisst kor lenge systemet vil vera slikt. Overgang til Jersey kan redusera utslepp frå enterisk metan, auke dekningsbidrag samanlikna med Norsk Raudt Fe produksjon, men vil og generera høgare arbeidsbehov for norske mjølkebønder.