Subklinisk ketose i norsk melkeproduksjon

Abstract

Kyrne har størst risiko for å komme i negativ energibalanse i overgangsperioden fra sinku til melkeku. Det skyldes at det er utfordrende for kyrne å dekke energibehovet til den stigende melkeytelsen i ukene etter kalving. Negativ energibalanse (NEB) øker risikoen for å utvikle sykdommer, deriblant ketose. Det kan redusere melkeytelsen, og samtidig øke kostnadene til veterinærbehandling. Vi skiller mellom klinisk og subklinisk ketose. Klinisk ketose gir synlige symptomer, som gjør det lettere å diagnostisere og behandle. Den andre typen er subklinisk ketose som ikke har synlige symptomer, men som likevel kan påvirke produksjonen negativt. Målet for denne oppgaven er å kartlegge hvilke forhold ved fôring og management som øker risikoen for subklinisk ketose. Følgende hypotese ligger til grunn for oppgaven: Forekomsten av ketose er høyere enn det som blir registrert med visuelle symptomer, og veterinærbehandlinger.

The cows have the greatest risk of getting into a negative energy balance during the transition period from dry cow to dairy cow. This is because it is challenging for the cows to cover the energy needs of the increasing milk yield in the weeks after calving. Negative energy balance (NEB) increases the risk of developing diseases, such as ketosis. It can reduce milk yield, and at the same time increase the cost of veterinary treatment. We distinguish between clinical and subclinical ketosis. Clinical ketosis have visible symptoms, which make it easier to diagnose and treat. The other kind is subclinical ketosis which makes no visible symptoms, yet it still can adversely affect production. The aim of this thesis is to map which conditions of feeding and management increase the risk of subclinical ketosis. The following hypothesis is the basis for this thesis: The incidence of ketosis is higher than what is registered with visual symptoms, and veterinary treatments.