Utviklinga av dammar og bekkedrag i NMBU-parken i eit historisk perspektiv

Abstract

Vasselement i hagar og parkar er eit vanleg syn, dette har det også vore sidan menneskje begynte å lage større hagar og parkar. I byrjinga var det meir vanleg med dammar og andre typar vasspegel, i seinare tid har blå element som bekkar og fontener blitt meir etablert. Trendane frå landskapsarkitekthistoria syner at slike blå element har i stor grad hatt to ulike funksjonar, nytte eller pryd. Desse funksjonane har derimot blitt vektlagt ulikt gjennom dei ulike stilepokane. I byrjinga hadde desse elementa ein klar nyttefunksjon, der menneskje har hatt eit spesifikt formål i tankane for å grunngje etableringa av eit blått element. Det er ulike formål for å ha ein nyttedam, dette kan for eksempel vere brannsikkerheit eller fiskeoppdrett. Blå element har etter kvart fått ein klarare prydverdi, dette finn man eksempel på i både renessansen og romantikken. I nyare tid har blå element igjen fått ein nytteverdi, denne gong i form av overvasshandtering. Ein kan konkludere med at utviklinga til blå element har handla i stor grad om å bevege seg frå ein funksjon til ein anna, i dette tilfellet har det bevegd seg fram og tilbake mellom nytte og pryd. Dei same trendane ser ein i praksis ved å bruke universitetsparken ved NMBU som eksempel. Denne parken har ein lang historie og har utvikla seg i takt gjennom ulike stilepokar. Noko av det mest berrsynte elementet i heile parken er nemleg blåe element, både i form av dammar og bekkedrag. I universitetsparken finn ein fleire dammar, den eldste av desse har fått funksjonen sin endra gjennom tida. Denne dammen har gått frå å vere ein klar nyttedam til meir pryddam, for å så bli ein god blanding mellom desse to. Parken har også utvida seg jamt og trutt, der store delar av parken har blitt eit stort samanhengande overvassystem. I nyare tid har samfunnet fått meir oppmerksamheit rundt miljøet, som fører til eit større behov for blå element som nytteelement.

Water features in gardens and parks are a common sight. This has been the case since mankind started making greater parks and gardens. Ponds and pools were the most common in the beginning, where features such as running streams and fountains became more commonplace as time moved on. The trends from landscape architecture history show that water features have had two functions, usefulness or decorative. These two functions have been prioritised differently through the different architectural styles. These features had at first a clear usefulness, where they could serve as fire safety or fish farming to name some. As time moved on the main function of a pond or fountain served more as decorative means. Where they were meant to give a certain feeling to the user, or to show off your own prosperity. One can find examples of water features as a decorative value in both the Renaissance and Romantic era. Water features such as ponds and streams have in modern times served more of a useful function, where they can be a way to combat urban flooding. One can conclude that the development of the water features has to a larger degree changed from one function to another, as in this case the features have changed to and from usefulness and decorative. We can see the same trends in practise through the university park at NMBU. This is a park with a long history, where the water features have changed with the different architectural styles. The water features in this park have a significant placement, making them a vital part of the overall impression. These water features include both ponds and streams. The oldest of these ponds have seen a change from being very useful as a fire safety measure, to being quite decorative, to again have a vital role in rainwater management. Our society in more modern times have been made quite aware of the environment, which has made the need for water features as a useful function more apparent.