Hvordan kan sammensettingen av utforskende oppgaver bidra til læring, og planlegging av undervisning?

Abstract

I 2020 tredde den nye fagfornyelsen i kraft (Udir, 2019). Innen matematikkfaget ble utforskning og problemløsning satt sammen til et kjerneelement som skulle implementeres i fagets tekstbøker, oppgaver og eksamensoppgaver. Denne masteren skal utforske sammenkoblingen mellom utforskende oppgaver i lærebøkene, og disse oppgavenes bidrag både til elevenes læring, og lærerens undervisning og planleggingsprosess. Moderne forskning viser at læreboken har en sentral rolle i norsk skole og i norsk undervisning (Gilje, et. Al., 2016; Pratama & Retnawati, 2018). Læreboken er et svært viktig verktøy, og fungerer som en rettesnor og en guide i lærerens undervisningsplanlegging og det påfølgende elevarbeidet.

I denne masteroppgaven analyserer jeg 3793 oppgaver fordelt på tre lærebøker rettet mot 1T-matematikk elever på videregående skole, to av bøkene ble gitt ut etter fagfornyelsen og en før. Analysen beror på to metoder, først blir det gjort en kvalitativ analyse av oppgavene i de tre bøkene for å se på fordelingen av åpne og lukkede oppgaver. Deretter ser jeg på et spesifikt kapittel fra hver av de tre bøkene og kategoriserer oppgavene fra kapitlene etter Blooms taksonomi, i dette tilfellet ser jeg på kapitlene som tar for seg funksjoner. Resultatene viser en kraftig økning i representasjonen av åpne oppgaver i norske læreverk etter iverksettelsen av den nye læreplanen. En annen ting det har blitt betraktelig mer av er oppgaver med høyere kognitive krav. Oppgaver med høye kognitive krav beror på at eleven må vurdere, utforske og anvende tidligere kunnskap og erfaringer (Valenta, 2016). Gjennom en studie gjort av Boaler (1997-1998) ser vi at elever lærer mer ved bruk av slike oppgaver. Dette gir læreren. An mulighet til å bruke boken som en guide for å stimulere til utforskende og elevorientert undervisning som bidrar positivt til læring og motivasjon.

During 2019 the Norwegian directory of education (UDIR) put forward a new curriculum standard: «fagfornyelsen», which has been implemented in the Norwegian school system since 2020 (UDIR, 2019). Within mathematics as a subject, exploration and problem-solving was put together as a core element, which was to be implemented in both the actual written curriculum, the textbook assignments, and final exams. This master thesis focuses on finding a connection between explorative assignments in textbooks and their contribution both to the students learning, and to the teachers planning process. Through research scientists have concluded that the textbooks have a significant role in the Norwegian classroom (Gilje, et. Al., 2016; Pratama & Retnawati, 2018). The written curriculum is an important tool for Norwegian teachers and acts like a guide for each class´ lectures and assignments. In this thesis I will use qualitative content analysis to analyse 3793 assignments from three different textbooks aimed at students on the 1T- mathematic course in Highschool (Videregående skole) to look at the distribution between open and closed assignments. Then I will look at the chapter detailing functions in each of the three books and use Blooms taxonomy to categorize the open and closed assignments. The results show that there is a significant increase in open assignments in the textbooks published after the curriculum renewal. In addition there is an increase in assignments with higher cognitive requirements. Assignments with higher cognitive requirements are defined as assignments where the students must evaluate, explore and use prior knowledge and experience (Valenra, 2016). Through a study conducted by Boaler (1997, 1998) we have learned that students learn more by exploring those kinds of assignments. This gives the teacher an opportunity to use the textbook as a guide to stimulate the students to explore and to contribute to their own learning in a positive and motivating manner.