Tap av sau og lam på utmarksbeite – effekt av beitekvalitet og rovdyrførekomst i utvalde skogs- og fjellkommunar

Abstract

Dei siste ti åra har i gjennomsnitt omlag 91 000 sau og lam blive borte kvar sommar på utmarksbeite. Dette fører til produksjonstap for bonden og det er eit dyrevelferdsproblem. Årsakssamanhengane er ofte uklare og komplekse. Til dømes kan tapet skyldast ulykker, sjukdom eller rovdyr. I oppgåva er det bruka beiteområde i 16 utvalde kommunar til å undersøke om det er forskjell på totaltapet på utmarksbeite mellom skogs- og fjellkommunar, og om høg beitekvalitet og liten rovdyrførekomst gjer mindre tap av sau og lam i desse studieområda. Vidare, om samspelet mellom desse faktorane påverkar tapet. Det er valt ut totalt 16 kommunar, åtte skogskommunar og åtte fjellkommunar. Innan kvar terrengtype (skog og fjell) er fire klassifisert som fattige og fire som rike beitekommunar. Halvparten av kommunane innan kvar terrengtype og beitekvalitet er klassifisert som rovdyrprega. Kommunane vart valde ut gjennom informasjon henta frå NIBIO sin database: Kilden, haustslaktevekter på lam, berggrunnsinformasjon og Klima og Miljødirektoratet sin database: Rovbase. Diskusjon og råd med Yngve Rekdal frå NIBIO har vore avgjerande for utvalet. Tapsprosenten for dei enkelte kommunane er berekna ut frå slept og sanka sau og lam i tidsperioden 1992-2019, med tapsdata frå Organisert beitebruk (OBB). Modellen som er bruka i analysane er ein generell lineær modell (GLM) med fire hovudeffektar og tre samspel. År, beitekvalitet, rovdyrførekomst og dei tre samspela har alle ein signifikant effekt på tapsprosenten. Terrengtype påverka derimot ikkje tapsprosenten. Det er mindre tap i rike beitekommunar enn fattige beitekommunar og større tap i rovdyrprega kommunar. Tapet i skog og fjell var likt. På beite med stor rovdyrførekomst vil tapet vere mindre dersom beitet er rikt. I gode beitesomrar og på rikt beite er tilveksten og kondisjonen på dyra betre som gjev mindre tap. Vidare, har rovdyrførekomsten stor påverknad på tapet der fattige rovdyrprega beite har det største tapet. Ikkje uventa synte samspeleffektane at tapet var størst i fjellkommunar med mykje rovdyr og i fattige fjellkommunar. Oppgåva er basert på eit relativt lite utval av kommunar som kan påverke resultata. I kor stor grad resultata frå studieområda gjeld for norske beite generelt må vurderast. Vi treng meir kunnskap og forsking omkring tap på utmarksbeite og korleis naturtilhøve, vêrtilhøve og rovdyrtettleik og samspelet mellom desse påverkar tapet.

During the last ten years, an average of about 91 000 sheep and lambs have disappeared every summer on rangeland pasture. This means a production loss for the farmer and it is also an animal welfare problem. The causal relationships are often unclear and complex. The loss can, for example, be due to accidents, illness or predators. In this thesis, the loss of sheep and lamb on rangeland pasture in selected Norwegian forest and mountain municipalities is investigated, e.g. are there smaller losses in municipalities with high grazing quality and low predator abundance. Furthermore, I will investigate if the interaction between these factors affects the loss. A total of 16 municipalities, eight forest municipalities and eight mountain municipalities have been selected. Within each terrain type (forest and mountain, 8 of each), four are classified as poor grazing municipalities and four as rich grazing municipalities. Furthermore, half of the municipalities within each terrain type and grazing quality are classified as predator affected municipalities. The municipalities were selected using information obtained from Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) database: Kilden, autumn slaughter weights for lambs, bedrock data and Norwegian Environment Agency (NEA) database Rovbase. Discussions and advice from Yngve Rekdal from NIBIO have been crucial for the selection. The yearly percentage of sheep lost for each municipality is calculated by data from Organisert Beitebruk (OBB) from 1992 to 2019. The model used in the analyses is a general linear model (GLM). Year, grazing quality, predator occurrence and the three interactions all have a significant effect on the loss percentage, terrain type did not. There are less losses in rich than in poor grazing municipalities, and higher loss in high predator occurrence pastures. The loss in forests and mountains were similar. The interaction effects showed higher loss in mountain municipalities with high predator occurrence and in poor mountain pastures. Poor quality grazing municipalities with high predator occurrence have the highest losses. In good grazing summers and on rich pastures, the growth and condition of the animals is better, leading to less loss. Furthermore, the occurrence of predators has a major impact on the loss, especially in poor grazing municipalities. The study is based on a relatively small number of selected municipalities, and to what extent the results hold for Norwegian pastures in general must be assessed. We need more knowledge and research about losses of sheep on outfield pastures, and how natural habitats, weather conditions and predator density affect this loss.