Dyrevelferd hos slakteokser i melkekubesetninger på Østlandet

Abstract

Dyrevelferd får et stadig økt fokus fra forbrukere, produsenter og innen forskning. Dyrevelferdsprogrammet (DVP) utviklet av Animalia og vurderingsprotokoll for slakteokser av Welfare Quality (WQ), er to protokoller designet for å dokumentere og kartlegge dyrevelferden hos storfe (Bos taurus). Formålet med oppgaven er å gi en status på velferden for slakteokser i Norge, ved bruk av protokollene DVP og WQ-protokollen for storfe, samt sammenligne protokollene. Datainnsamlingen ble gjennomført i 15 ulike besetninger i fylkene Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet fra september til november 2021. Kriteriene for utvelgelse av besetninger var mer enn ti okser over 200 kg og besetningen måtte i tillegg ha melkekyr og levere melk. Totalt ble det vurdert 362 okser med gjennomsnittlig 24 per besetning, antall okser per besetning varierte fra 14 til 54. Resultatene fra DVP viste at størst andel av de vurderte besetningene hadde tilfredsstillende smittehåndtering. Fravær av frykt ble vurdert som tilfredsstillende hos 14 besetninger. Beskrivelsene av DVP for indikatorene liggeplass og reisebevegelse, er ikke godt nok tilpasset ulike dyregrupper og former for oppstalling. Størst andel av besetningene hadde tilfredsstillende liggeplass og reisebevegelse, andel av besetningene som ble vurdert som ikke relevant/målbart var høy for de to indikatorene. Renhet ble vurdert som tilfredsstillende. Sår og skader ble observert hos tre besetninger med fullspaltegulv, resultatet bør forbedres. Vanntilgangen var tilfredsstillende hos 14 av 15 besetninger. En besetning hadde kastrater og benyttet beiting og lufting. Resultatet fra DVP viste at 11 av 15 besetninger gjorde tiltak for å bedre dyrevelferden. Resultatene for prinsipper fra WQ viser til at oksene ble vurdert til over nøytral verdi for; godt fôret (58,8 av 100), godt miljø (49,8 av 100) og god helse (52,2 av 100). Dårligst var resultatene for prinsippet god atferd (17 av 100). For den totale velferdskategorien ble fire av 15 besetninger vurdert som forbedret, som tilsvarer at dyrevelferden er god. Resultatet fra WQ viste at 11 av 15 besetninger hadde verdier innenfor akseptabel velferdskategori, som tilsvarer at dyrenes velferd er over eller oppfyller minimumskrav. Resultatene fra DVP hadde helhetlig noe bedre dyrevelferd sammenlignet med resultatene fra WQ-protokollen. WQ-protokollen er detaljert med klare beskrivelser og kan anvendes på slakteokser. DVP har i motsetning mindre detaljerte forklaringer, og legger opp til en subjektiv vurdering. DVP er mindre egnet til å vurdere velferden til slakteokser.