Welfare of Finishing Pigs - Effect of Decreased Stocking Density on Animal Welfare and Production Variables

Abstract

Modern pig farms are developed to be as economical and as efficient as possible, which has led to intensive livestock production systems. In recent years, both consumers and politicians have shown an increased interest in animal welfare. Policy makers are wondering how they can improve animal welfare, while keeping livestock production economically sustainable for farmers. This thesis is a part of a project that aims to investigate the consequences of reducing animal stocking density to improve welfare in pig production, which has been suggested by several non-governmental organizations (NGO’s) as a possible measure. It is crucial to evaluate the consequences of such implementations, before making changes to existing regulations. To the best of our knowledge, such experiments with focus on animal welfare and carcass traits has never been done before in Norway. The aim of this master’s thesis is to investigate how stocking density, as well as two different feed types, affect welfare, production, and carcass traits in finishing pigs. A decrease in fear responses and an increase in contact seeking behavior was observed for pigs in both density groups. Pigs housed in lower-density pens (1.5 m2 /pig) had a higher prevalence of tail wagging, a lower prevalence of negative welfare indicators such as tail down. Pigs housed in higher-density pens (1.0 m2 /pig), had a higher prevalence of ear, body and tail lesions compared to pigs in lower-density pens (1.5 m2 /pig). In the start of the finishing period, there was little difference in body, ear and tail lesions when comparing the two density groups. There was a decrease in lesions over time, except for an increase in tail lesions in pigs housed in the higher-density pens (1.0 m2 /pig). The pigs were weighed three times during the experiment, and data concerning slaughter weight and meat percentage was collected from the slaughterhouse. The data concerning growth rate showed no significant difference when comparing pigs from the two density groups. There was observed an effect of sex on production variables, as the female pigs had a higher slaughter weight and meat percentage than the male pigs. Pen and pig cleanliness was also registered, as well as lameness and hernias. Stocking density had no impact on these parameters.

Moderne svineproduksjon er utviklet for å være så økonomisk og effektiv som mulig, noe som har medført intensive produksjonssystemer. I senere år har både forbrukere og politikere vist en økt interesse for dyrevelferd. De som utformer retningslinjer, lurer på hvordan de kan forbedre dyrevelferden på en slik måte at det ikke går på bekostning av at matproduksjon er økonomisk bærekraftig. Denne oppgaven er en del av et prosjekt som har som formål å undersøke konsekvensene av redusert dyretetthet for å forbedre velferd i svineproduksjon, noe som er foreslått av dyrevernorganisasjoner som et mulig tiltak. Det er viktig å utrede konsekvensene av slike tiltak før man gjør endringer i eksisterende forskrifter. Så vidt vi kjenner til, er ikke slike eksperimenter med søkelys på dyrevelferd og slakteegenskaper gjennomført i Norge tidligere. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan dyretetthet, i tillegg til to ulike typer fôr, påvirker velferd, produksjon og slakteegenskaper hos slaktegris. En nedgang i fryktresponser og en økning i kontaktsøkende atferd ble observert for griser i begge tetthetsgrupper. Griser i binger med lavere dyretetthet (1.5 m2 /gris) hadde høyere forekomst av logring, og lavere forekomst av negative velferdsindikatorer, som rett hale. Griser i binger med høyere dyretetthet (1.0 m2 /gris) hadde høyere forekomst av øre-, kroppog halesår, sammenliknet med griser i binger med lavere dyretetthet (1.5 m2 /gris). I starten av forsøksperioden var det liten forskjell mellom gruppene i forekomst av sår. Det var en nedgang i forekomst av sår over tid i begge gruppene, med unntak av en økning i halesår hos griser i binger med høyere dyretetthet (1.0 m2 /gris). Grisene ble veid tre ganger i løpet av slaktegrisperioden, og data for slaktevekt og kjøttprosent ble innhentet fra slakteriet. Dataene for tilvekst viste ingen signifikant forskjell når man sammenliknet de to tetthetsgruppene. Det ble observert en effekt av kjønn med tanke på produksjonsvariabler, purkene hadde en høyere slaktevekt og kjøttprosent enn galtene. Renhet for griser og binger ble også registrert, i tillegg til halthet og brokk. Dyretetthet hadde ingen påvirkning på disse parameterne.