Hva slags levemiljø trenger slaktegrisen? - Atferd, velferd og bærekraft i ekstensiv, utendørs slaktegrisproduksjon

Abstract

Samfunnets krav til dyrevelferd for produksjonsdyr er stadig økende. Likevel er ikke norske arealkrav for slaktegris oppdatert siden 1996, og det tillates fremdeles at en 110 kilos gris holdes på 0,8 m2 med betong. I 2022 vedtok Stortinget at tilgjengelig areal for slaktegris skal økes, at miljøet skal bli mer stimulirikt, og at flere griser skal få komme ut. Økte arealkrav kan imidlertid medfører betydelige investeringskostnader eller reduserte inntekter for konvensjonelle griseprodusenter. Den negative effekten av økte arealkrav vil ikke ramme utegrisprodusenter da de som regel allerede overoppfyller arealkravene, og konkurranseevnen deres vil trolig kunne styrkes, spesielt for hold av slaktegris, som både tåler et mer variert miljø og lave temperaturer. Ved en økning i utegrisproduksjon, er det viktig med kunnskap om hvordan den kan drives på en måte som både sikrer god velferd og bærekraft. Litteraturanalysen vår oppsummerer de juridiske rammene for norske arealkrav for gris, og redegjør for viktige deler av grisens atferd. Det gjennomførte studiet av atferd hos slaktegris oppstallet utendørs, gir et innblikk i dyrenes «naturlige atferd» og tidsbruk i ekstensiv produksjon. Studien er gjennomført på slaktegris under ekstensive forhold. 262 - 313 griser (Landsvin x Yorkshire x Hampshire x Duroc) i alderen 3 – 7 måneder ble filmet med dronekamera hver halvtime over to dager i januar, februar og mars. Grisenes atferd ble delt inn i 23 ulike grupper basert på et etogram, og informasjon om atferd, tid på dagen, måned, temperatur og vindforhold ble analysert med en lineær modell. Det ble også gjennomført korrelasjonsanalyser. Andelen aktive griser lå på ca. 30% i januar/februar, og drøye 40% i mars. Samtlige atferder, med unntak av negativ sosial kontakt, ble signifikant påvirket av måned, tid på dagen, og/eller temperatur. Særlig utforskningsatferdene ble signifikant påvirket av måned. I januar/februar utforsket snitt ca. 13% av grisene mens tallet var 22,3% i mars. Andelen aktive griser økte signifikant ut over dagen, fra morgen (13,9% ± 10,6%) til kveld (53,7% ± 14,7%). Det samme gjorde andelen griser som utforsket, (5,4% ± 5,7% på morgen, 27,0% ± 2,3% på kvelden), andel som lå ute og flere andre atferder. Korrelasjonen mellom tid fra soloppgang og andel griser som utøvet ulike atferder, var på over 0,5 for 12 av atferdene, og nær 0,8 for utforskning og aktivitet totalt. Selv i januar/februar var aktivitetsnivået høyt sammenliknet med flere studier av innegriser, og nivået økte ytterligere ved økte temperaturer. Sett i sammenheng med litteraturanalysen er det lite tvil om at slaktegriser bør tilbys mer plass og et mer stimulirikt miljø, slik at de får tilfredsstilt sine høyt prioriterte atferdsbehov og dermed oppnår et høyere velferdsnivå, som er mer i tråd med samfunnets krav til dyrevelferd. I prosessen er det viktig også å ta hensyn til alle bærekraftsperspektiver.