The wildlife watching tourist guide : a case study on the role of wildlife watching guides in Norway

Abstract

Denne oppgaven undersøker rollene til viltkikkingsturisme guider som fokuserer på store rovdyr og store klovdyr i Norge. Videre undersøker den komponentene i rollen til guiden og mulige forskjeller mellom de to gruppene. Forskningsspørsmålet som oppgaven tar sikte på å besvare er: Hvilke komponenter inngår i rollen til guiden ved norske viltkikkings aktiviteter basert på store landbaserte pattedyr, og er det noen forskjeller mellom guidede aktiviteter som baserer seg på store klovdyr og aktiviteter som er basert på store rovdyr? For å besvare disse spørsmålene ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Totalt ble ti forskjellige guider intervjuet hvorav det var fem guider med fokus på hver gruppe av pattedyr. Resultatene viste at noen guider ikke hadde et møte med fokus arten som hovedmål, men i stedet prøvde å finne spor og sportegn som de kunne vise deltakerne. Videre indikerte funnene at viltkikkingsturisme guider må kunne håndtere konflikter mellom seg selv og deltakerne i gruppen og konflikter mellom gruppen og personer utenfor gruppen. Videre viste funnene liten betydning og relevans for Cohens (1985) interaksjons komponent for viltkikkingsturisme guider. En annen overraskende oppdagelse var mangelen på ferdigheter i interpretasjon og oppfordringer til bevaring av fokus arten blant guidene. De praktiske implikasjonene av disse funnene tyder på at det kan være behov for mer guideopplæring for norske viltkikking guider, for å kunne sikre høy kvalitet på guidingen og interpretasjonen. Sertifiseringer for guider er også en mulighet som bør vurderes.

This paper examines the roles of wildlife watching guides focused on large carnivoran mammals and large cloven-hoofed mammals in Norway. Moreover, it examines the components of the roles and potential differences between the two groups. The problem question that the thesis aims to answer is: Which components are included in the role of the guide at Norwegian wildlife watching tourism activities based on large land-based mammals, and are there any differences between guiding activities based on large cloven-hoofed mammals and activities based on large carnivoran mammals? A qualitative research method was conducted using semi-structured in-depth interviews to answer these research questions. Ten different guides were interviewed, with five guides focused on each group of mammals. The results showed that some guides did not have an encounter with their target species as their primary objective but instead tried to find signs and tracks that they could show the participants. Moreover, the findings also indicated that wildlife watching guides need to be able to manage conflicts between themselves and participants and conflicts between the group and people outside of the group. Furthermore, the findings showed little importance and relevance for Cohen’s (1985) interactional component for wildlife watching guides. Another surprising discovery was the lack of interpretation skills and encouragement for conservation of the target species among the guides. The practical implications of these findings indicate that there could be a need for more guide training for Norwegian wildlife-watching guides to ensure high-quality guiding and interpretation. In addition, certifications for guides are also a possibility that should be considered.