Kildesortering av matavfall og grovavfall i husholdninger i Lillestrøm kommune : faktorer som påvirker kildesorteringsatferden

Abstract

Mengden avfall har økt kraftig de siste årene og kommer til å øke mer hvis forbruket fortsetter i samme tempo. Det er derfor viktig å kunne bruke de ressursene vi har så lenge som mulig gjennom blant annet å materialgjenvinne avfallet vi genererer. Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) bygget et ettersorteringsanlegg som stod ferdig i 2014 for å kunne øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfallet på Nedre Romerike. Målet er å nå 65 % ombruks- og materialgjenvinningsgrad innen 2035, men siden 2014 har ombruks- og materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall holdt seg stabil på rundt 40 %. Det er derfor et behov for å forbedre kildesorteringen til innbyggerne på Nedre Romerike som ROAF betjener. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvilke faktorer som påvirker innbyggere til å kildesortere eller ikke kildesortere husholdningsavfallet sitt, med fokus på innbyggerne i Lillestrøm kommune. Det er også sett på hvilke tiltak som kan bidra til å øke kildesorteringen av husholdningsavfallet fra innbyggere som ikke kildesorterer eller kildesorterer lite. Denne oppgaven fokuserer på kildesortering av matavfall spesielt, og på kildesortering av grovavfall. Det er samlet inn to datasett for å svare på problemstillingen. Det første datasettet er basert på en spørreundersøkelse om kildesorteringsatferd i Lillestrøm kommune. Det andre datasettet er en plukkanalyse som målte faktisk kildesorteringsgrad i Lillestrøm kommune. Resultatene fra analysen tyder på at innbyggere med fellesbeholdere i mindre grad kildesorterer matavfall enn innbyggere med enkeltbeholdere. Det var signifikant sammenheng med alder og bosituasjon, og det var en tendens til at yngre personer og personer som leier bolig er mindre gode til å kildesortere matavfall. Det er funnet tendenser til at de som sjeldent sorterer matavfall har mangel på kunnskap og informasjon og oppsøker ikke informasjon. De har litt dårligere holdning til kildesortering og miljø og betydning av egen innsats, de påvirkers ikke i like stor grad av sosiale normer, og de påvirkes av hvor lettvint det er å håndtere avfall og levere avfall til riktig sted. Tiltak som kan øke kildesorteringsatferden blant de som sjeldent sorterer matavfall og grovavfall er utvidet tilbud om henting av avfall (for eksempel sesongavfall – som hageavfall), tilbud om sentral sortering hos ROAF eller økonomiske gevinster for bedre kildesortering. Plukkanalysen viste at faktisk kildesorteringsgrad var lavere enn oppgitt kildesorteringsatferd fra spørreundersøkelsen, og understreker at det er viktig med faktiske målinger av atferd.

The amount of waste generated have increased the last years and will increase even more if the consumption continues at the same pace. It is therefore important to use those resources we have as long as possible including recycling the waste we generate. Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) build a post-separation plant that was completed in 2014 to increase the material recycling rate for household waste in Nedre Romerike. The goal is to reach 65 % reuse and recycling rate by 2035, but since 2014 the reuse and recycling rate for household waste have remained stable at around 40 %. In this paper different kinds of factors influencing recycling behavior for household waste is investigated, and the paper focus on inhabitants in Lillestrøm municipality, in Norway. It is also looked at different measures that can contribute to increasing the recycling rate of household waste from inhabitants that do not or rarely recycle their waste. This paper focus especially on recycling of food waste, and on bulky waste. Two datasets are collected to answer the research question. The first dataset is based on a survey on recycling behavior in Lillestrøm municipality. The second dataset is a pick analysis (manual sorting) that measured actual recycling rate in Lillestrøm municipality. The results from the analysis indicate that inhabitants with common containers sort food waste to a lesser extent than inhabitants with individual containers. There was a significant correlation with age and house ownership, and there was a tendency for younger people and people who rent housing to be less good at sorting food waste. Those who rarely sort food waste tends to lack knowledge and information and do not seek out information. They have a slightly poorer attitude to recycling and the environment and the importance of their own efforts, they are not affected to the same extent by social norms, and they are affected by how easy it is to handle waste and deliver waste to the right place. Measures that can increase recycling behavior among those who rarely sort food waste or bulky waste are extended offers of waste collection (for example seasonal waste – like garden waste), offers of central sorting at ROAF or financial gains for better recycling. The pick analysis(manual sorting) showed that the actual recycling rate was lower than the stated recycling behavior from the survey and shows that it is important to have actual measurements of behavior.