Bærekraftig rehabilitering av kulturminner

Abstract

Denne masteroppgaven i byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir et forslag på hvordan bærekraftig rehabilitering av kulturminner kan vurderes. Som prosjekt for masteroppgaven ble det valgt å se på en rehabilitering av den bevaringsverdige tømmerbygningen Konservativen i Halden. Konservativen er Norges eldste bevarte teaterlokale, og er en av få bygninger stående fra 1700-tallet. Gjennom tidene har bygget hatt en rekke eiere, men de siste hundre årene har det i varierende grad stått tomt. Som følge har bygget begynt å forfalle. På 90-tallet malte Halden kommune bygget og renoverte taket, foruten om dette har derimot nødvendig vedlikeholdsarbeid vært fraværende. Bygget står i dag i fare for irreversible råteskader i tømmerkonstruksjonen. Fremtiden for Konservativen er noe både lokale og nasjonale miljøer har diskutert, men gode planer for rehabilitering av bygget er dessverre fraværende. Denne oppgaven presenterer en diskusjonsmodell som tar for seg ulike prinsipper for en bærekraftig rehabilitering, med hensyn til kulturminneverdier. De viktigste verneprinsippene settes sammen med bærekraftsprinsippene for å danne en modell som kan avgjøre hvilke tiltak som best vil være egnet for rehabiliteringen av et kulturminne. Modellen viser hvilke tiltak som burde prioriteres på bekostning av andre. I tillegg fremheves sammenhengen mellom de ulike aspektene i bærekraft. Resultatet er en «kvalitetsmodell for bærekraftig prosjektering» som består av fire kategorier: kulturminnevern, funksjonalitet, varighet og miljøvern. Løsningsforslaget setter Konservativens viktigste kulturhistoriske kvaliteter i fokus. Forslaget innebærer at det byggetekniske oppgraderes til dagens standard. I tillegg oppfordres det til energieffektivisering av bygget. Dette vil blant annet øke den økonomiske og miljømessige bærekraften, samtidig som det transformer byggets funksjon til noe nytt og spennende som sikrer både god sosial bærekraft og ivaretar byggets historie.

This master's thesis in Structural Engineering and Architecture at the Norwegian University of Life Sciences provides a proposal on how sustainable rehabilitation of heritage buildings can be assessed. As a project for the master's thesis, it was chosen to look at a rehabilitation of the listed timber building named Konservativen in Halden, Norway. Konservativen is Norway's oldest preserved theatre and is one of the few buildings remaining from the 18th century. Throughout the ages, the building has had several owners, but in the last hundred years it has been vacant to varying degrees. As a result, the building is on the verge of deterioration and decay. In the 90s, Halden municipality painted the building and renovated the roof, apart from this, however, necessary maintenance work has been absent. The building is today in danger of irreversible rot damage in the timber construction. The future of Konservativen is something that both local and national communities have discussed, but good plans for rehabilitation of the building are unfortunately absent. This thesis presents a discussion model that addresses various principles for sustainable rehabilitation, with respect to heritage preservation. Preservation theories are combined with sustainability principles to form a model that can determine which measures will be best suited for rehabilitation of heritage buildings. The model shows which measures should be prioritized at the expense of others. In addition, the connection between the various aspects of sustainability is emphasized. The result is a "Quality model for sustainable design" which consists of four categories: heritage preservation, functionality, durability and environmental conservation. The proposed solution focuses on the Konservativen's most important heritage qualities while it suggests that requirements that are stipulated in building regulations shall be provided. In addition, energy efficiency of the building is encouraged. This will increase the economic and environmental sustainability, at the same time as it transforms the building's function into something new and exciting that ensures both good social sustainability and preserves the building's history.