Hagen på Heggerud gård : en historisk tolkning

Abstract

Heggerud Gård er plassert i Gudbrandsdalen og har eksistert helt siden 1600-tallet. Hovedanlegget ble imidlertid flyttet til dagens plassering da sorenskriver Kaltenborn kjøpte gården på vegne av staten i 1860. Han opparbeidet trolig hagen kort tid etter, med elementer og strukturer kjent fra landskapsstilen. Etterfulgt av Kaltenborn bodde ytterligere to sorenskriverfamilier på Heggerud, før gården ble auksjonert bort til Amund Wadahl i 1898. Heggerud er fortsatt i Wadahl-familiens eie, og har blitt drevet både som fulltids pensjonat, sommerpensjonat og campingplass. Endringer har blitt gjennomført i hagen gjennom dens levetid, både av beboere og av russiske krigsinvalider som ble innlosjert på Heggerud i 1917-1918. Den historiske analysen undersøker anleggets utvikling fra da hagen ble anlagt og frem tid i dag, og fokuserer på tre historiske lag satt til periodene rundt 1900, 1920 og 1950. Det blir vist en tolket plan for de tre periodene, som bygger på historisk dokumentasjon som presenteres i oppgaven. Registreringer og analyser fra dagens situasjon blir videre presentert. De viser de fysiske forholdene i anlegget samt vegetasjonens tilstand. Tilstanden varierer blant annet som følge av alder og solforhold. Videre har enkelte arter spredd seg inn i anlegget, og flere av de historiske elementene er helt eller delvis gjengrodd og kan være vanskelig å få øye på. I den kulturhistoriske analysen sees dagens situasjon i lys av historien ved å sammenligne historiske fotografier med dagens situasjon. Videre undersøkes elementer, strukturer og vegetasjon som har bestått eller ikke. Den viser at store deler av grunnstrukturen fra den opprinnelige hagen gjenstår, selv om strukturer som bjørkeskjermer er i ferd med å forsvinne ettersom trærne er av svært høy alder. Elementer anlagt rundt 1920 er helt eller delvis gjengrodd eller helt forsvunnet, mens store deler av vegetasjonen anlagt rundt 1950 fortsatt eksisterer i anlegget. I kapittelet Veien videre argumenteres det for hvorfor hagen på Heggerud er et kulturminne som er verdt å bevare. Den innehar både kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi, og har et potensiale som campingplass til å formidle historien til de besøkende og bidra til lokal verdiskaping. Avslutningsvis presenteres en rekke tiltak for å bevare og rekonstruere viktige elementer for å ivareta helheten i anlegget, slik at den kan fortelle en historie til de besøkende og samtidig underrette seg til dagens bruk som campingplass og tilgjengelige ressurser. Tiltakene bygger på antikvariske prinsipper.

Heggerud gård is located in Gudbrandsdalen and has existed since the 17th century. However, the main facility was moved to its current location in 1860, when judge Kaltenborn bought the farm on behalf of the state. He presumably etablished the garden shortly after, with elements and structures known from the landscape gardens. Followed by Kaltenborn, two additional judge families lived at Heggerud, before it was actioned off to Amund Wadahl in 1898. Heggerud is still owned by the Wadahl family, and has been run as a full time boarding house, summer boarding house and campsite. Some changes have been made to the garden throughout its existence, both by owners and russian war captives sent from Germany who where lodged in at Heggerud in 1917-1918. The historical analysis examines the development of the garden from the time that is was established to the present day, and mainly focuses on three historical layers sat to the periods around 1900, 1920 and 1950. An interpreted plan for the three periods in shown, which are based on historical documentation shown in the thesis. Registrations and analysis from the current situation are further being presented. They show the fysical coditions in the garden as well as the condition of the vegetation. This varies, among other things, due to difference in age and sun exposure. Furthermore, some species have spread into the plant, and several of the historical elements are completely or partially overgrown, and is difficult to spot. In the analysis of cultural heritage history, the current situation is seen in light of the history by comparing historical photographs with the current situation, and examines element, structures and vegetation which still excists or not. The large parts of the main strucutre from the original garden is still visable, even though structures such as the clumps of birch trees are disappearing due to their significantly high age. Elements laid out around 1920 have completely or partially overgrown or has completely disappeared, while large parts of the vegetation planted around 1950 still exists. The chapter Veien videre argues that the garden at Heggerud is a cultural heritage site worth preserving. It holds both values of knowledge, experience and use, and at the same time has a potential as a campsite to convey the story to the visitors and contribute to local value creation. Finally, a number of measures are presented to preserve and reconstruct important elements to preserve the entirety of the facility, so that it can tell a story to the visitors, and at the same time take into account the current use and available resources. The measures are based on antiquarian principles.