"Læring er mye morsommere om du kan velge litt selv" : ST1-elevers perspektiver på utforskende arbeidsmåter i naturfag

Abstract

Samfunnet i dag står overfor en rekke utfordringer, og med det er vi helt avhengig av å utvikle ny vitenskap, nye teknologier og nye måter å leve på. Denne utviklingen blir blant annet drevet fremover av realister, og derfor er det helt nødvendig å rekruttere flere ungdommer til realfagene (Schreiner et al., 2010). På videregående må elevene, allerede første året velge, eller velge bort, realfag som fordypning. Dette kan være vanskelig, og som lærere lurer vi på om det å gi elever gode opplevelser i naturfag på Vg1, kan inspirere flere til å velge realfag. Naturfagdidaktikken har de siste årene framhevet særlig én undervisningsmåte, som er sterkt anbefalt– nemlig utforskende arbeidsmåter. Gjennom fagfornyelsen fikk utforsking for alvor en plass i norsk skole, som en sentral del av de nye læreplanene i naturfag i 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2019). På bakgrunn av dette, ville vi undersøke hvordan utforskende arbeidsmåter kan bidra til å øke Vg1-elevers interesse for naturfag, og hvorvidt undervisningsmåten kan påvirke et videre valg av realfag. Utvalget består av Vg1-elever på studiespesialisering, og problemstillingen vår lyder slik: «Hvilke perspektiver har ST1-elever på hvordan utforskende arbeidsmåter kan øke deres interesse for naturfag, og hvilke sammenhenger kan dette ha med realfagsrekruttering?» I denne oppgaven anvender vi et embedded design, bestående av en spørreundersøkelse og tre fokusgruppeintervjuer, for å undersøke hvilke erfaringer elevene har med utforskende arbeidsmåter, med hensikt å finne ut om visse typer utforsking kan bidra til mer faglig interesse, enn andre. Funnene i studien tyder på at elevene arbeider noe utforskende i naturfag, men mesteparten av undervisningen har lav kompleksitetsgrad, og inkluderer få frihetsgrader. Elevene gjør ofte forsøk, men disse er stort sett lærerstyrte «kokebokforsøk», der elevene er lite inkludert i forberedelses-, og forklaring- og evalueringsfasen. Noen elever hadde erfart mer komplekse (halvåpne/åpne) utforskinger, men felles for disse var at datainnsamlingen ble gjort via litteratursøk, og at de alle ble gjort i biologidelene av naturfag, som også var temaene der elevene uttrykte størst interesse. Våre funn tyder på at elevene har flere behov som ikke blir oppfylt i naturfaget, blant annet mer diskusjoner, mer elevmedvirkning, og økt fokus på dybdelæring. Vi argumenter for at utforskende arbeidsmåter kan bidra til å dekke deler av elevenes manglende behov, da særlig i temaene der interessen er lavere (kjemi og fysikk). De fleste elevene valgte programfag basert på interesse og mestringsforventning. Våre funn og tidligere forskning, kan derfor tyde på at økt (og målrettet) bruk av utforskende arbeidsmåter, kan øke flere elevers for naturfag, og dermed indirekte bidra til å øke rekrutteringen til realfag.

Nowadays, our society is facing several challenges, in which we are dependent on developing new science, new technologies and new ways of living. This development is, among others, driven forward by people in science, technology, engineering, and mathematics (STEM), which indicates the importance of recruiting more young people to STEM (Schreiner et al., 2010). In Norway, students must decide, already in their 1st year of high school if they want to major in STEM, or not. This can be difficult, and thus being teachers, we wonder if bringing students positive experiences with science in their 1st year of high school, could inspire more students to choose STEM. In the past years, research on science education has highlighted particularly one method of teaching, that shows to be of highly recommendation ± inquirybased teaching. The use of inquiry-based teaching was officially introduced to Norwegian classrooms in 2020, as a significant part of the new curriculum in science education (Utdanningsdirektoratet, 2019). Hence that, we wanted to find out how inquiry-based teaching can be of positive effect on 1st year student’s interest in science, and whether this teaching method can be a factor of contribution in the recruitment of students to major in STEM-subjects in high school. Our population of interest consists of 1st year students in the general education program in high school, and thereby we ask the question: “What are first year high school students’ perspectives of how injury-based teaching can affect their interest in science, and how can that be of connection to science recruitment?”