"Vi må finne sykt mye info" : en sammenlikningsstudie i utforskende arbeidsmåter i fysikk

Abstract

I 2020 ble det innført ny læreplan, LK20, for videregående skoler. Disse skal implementeres i løpet av 2023. I den nye læreplanen legges det opp til at elevene skal lære ved hjelp av utforskende arbeidsmåter. Siden utforskning har blitt en større del av kompetansemålene vil bruk av utforskende arbeidsmåter i undervisningspraksis måtte tas i bruk i større grad. Det er behov for støttestrukturer og rammer når elevene skal arbeide utforskende. Rammer kan deles opp i rammefaktorer, som; lokalisering, kompetansemål, oppgavens struktur, vurdering, læreren og tidsbruk. Hvordan disse rammefaktorene anvendes i utforskende arbeid vil være med på å påvirke hvordan elevene lærer fysikk, og hvordan dette legger til rette for elevenes oppfattelse av naturfaglige praksiser. Denne masteroppgaven tar for seg hvordan lærere i fysikk 1 kan bruke rammefaktorer og støttestrukturer til å legge til rette for utforskende arbeidsmåter og naturfaglige praksiser. I litteraturen har jeg tatt utgangspunkt i utforskende arbeidsmåter. Videre har jeg benyttet litteratur som omtaler utforskning og rammefaktorer eller NOS. I denne oppgaven har jeg sammenliknet to ulike, høyt presterende elevgrupper i fysikk 1 på norske videregående skole over fire undervisningsøkter. Jeg har brukt en kvalitativ tilnærming, og brukt utdrag fra videoobservasjoner fra to klasser for å se på likheter og ulikheter i klassene. Jeg har også foretatt et intervju med to av lærerne i den ene klassen. På bakgrunn av intervjuene og klasseromsobservasjonene har jeg forsøkt å belyse hvilke muligheter vi som lærere har når vi bruker utforskning som arbeidsmåte i fysikkundervisningen. I denne oppgaven fremkommer det at de støttestrukturene og rammefaktorer man benytter som lærer, tilrettelegger for læring om forskjellig deler av NOS. Funnene i denne oppgaven peker på at lærerens rolle som støttestruktur i utforskende arbeid er helt avgjørende for å lage gode rammer for naturvitenskaplige praksiser. På bakgrunn av oppgavens funn, kan det være aktuelt med videre forskning på lærerens bruk av relasjonsbygging som didaktisk verktøy, i forkant av et utforskende prosjekt, påvirker elevenes forståelse og læring om NOS.

In 2020, changes were made to the curriculum in Norwegian high schools, and the changes are to be implemented within 2023. In the new curriculum LK20, a goal is to enable students to learn trough inquiry. The use of inquiry as a method will have to be used in teaching practice due to inquiry being more integrated in competence goals. For students to do inquiry, sufficient scaffolding and support structures must be in place. These support structures can be divided into factors, such as: location, competence goals, task structure, assessment, teacher, and time use. How these factors are used in inquiry will influence how students learn physics, and how this facilitates students’ perceptions and understanding of scientific practices. This study addresses how teachers can use support structures to facilitate inquiry as a method and scientific practices. To present these topics I have used literature that includes both inquiry or NOS and framework or scaffolding. In this study, I have compared two different high-performing student groups in physics 1 at a Norwegian high school over four teaching sessions. I have used a qualitative approach and used excerpts from video observations from the two classes to look for similarities and differences. I have also interviewed two of the teachers in class A. I have tried to shed light on which opportunities we as teachers have when we use inquiry as a way of teaching physics. The findings of this study indicate that the teacher's role as a support structure in exploratory work is crucial for creating a good framework for scientific practices. Further research is required to answer questions like how the teacher's use of relationship building as a didactic tool in advance of inquiry affects students' understanding and learning about NOS.