Kriteriene i EUs taksonomi og reduksjon av klimagassutslipp i norsk bygg- og eiendomsnæring

Abstract

Bærekraft har lenge vært et lite entydig begrep, men med klassifiseringssystemet EUs taksonomi ønsker EU å lage en felles forståelse av hva som ligger i bærekraft for ulike sektorer med høye utslipp. Hensikten er å gjøre bærekraftsrelatert informasjon tilgjengelig for investorer og andre interessenter. Bygg- og eiendomsnæringen er en av sektorene som blir omfattet av taksonomien, med konkrete krav til hvordan byggeaktiviteter skal kunne defineres som bærekraftige i henhold til taksonomien. Et viktig steg for en bærekraftig fremtid er å begrense klimaendringene, som er det taksonomiens første miljømål handler om.

Den grønne tråden i denne masteroppgaven har vært å undersøke nærmere hvilke potensial kriteriene i EUs taksonomi har til å redusere klimagassutslippene i bygg- og eiendomsnæringen i Norge. Deriblant fremtidig betydning for kriteriene samt andre potensielle kriterier og tiltak aktører fra næringen mener må stå høyt på agendaen for å nå klimamålene i 2030 og 2050. Å nå klimamålene er nødvendig for å forsikre at det finnes bygg, men først og fremst en klode, som fortsatt er mulig å leve på også for neste generasjoner. For å undersøke problemstillingen er det utført metodetriangulering gjennom litteraturstudie, dokumentanalyse av webinarer, høringssvar og rapporter, samt intervjuer med aktører fra bygg- og eiendomsnæringen.

Funnene fra masteroppgaven viser til at (1) kriteriene i taksonomien omfatter delvis de betydelige utslippene, men fokuserer på energi for å begrense klimaendringene. Det er knyttet betydelige energirelaterte utslipp også til bygg i Norge, men disse er større i andre land i EU. Det fremkommer av flere rapporter og andre funn at materialer er den største utslippskilden for næringen i Norge. Materialer er kun omfattet gjennom DNSH-kriteriene til sirkulærøkonomi, hvor det stilles krav til ombruk, gjenbruk og resirkulering av avfall. Det er i tillegg krav til klimagassberegninger i taksonomien, foreløpig uten noe nivåkrav. Videre kommer det frem at (2) det er delte meninger om hvorvidt taksonomien har potensial for å redusere utslippene i næringen i tiden fremover, men det er relativt stor enighet om at det har potensial til å bli viktig for også norsk byggenæring. Potensialet er avhengig av norske definisjoner og tilpasninger, samt utviklingen av kriteriene videre. Funnene viser også til (3) tiltak og potensielle kriterier for å redusere klimagassutslippene i norsk bygg- og eiendomsnæring er å sette nivåkrav til klimagassberegninger, som er forespeilet og bør innføres for å bidra betydelig til reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg bør det blant annet vektlegges å benytte seg av materialer med lave utslipp, utslippsfri byggeplass, samt optimalisere løsninger, arealbruk og transport, og redusere forbruket.

EUs taksonomi har potensial for å redusere utslippene i Norge, noe som styrkes ved at kriteriene fremover også omfatter andre tiltak for å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer. Gjennom å drive finansieringen over til bærekraftige prosjekter kan taksonomien bli en viktig brikke for å bidra inn i det grønne skiftet.

For a long time, sustainability has been a quite diffused term. With the EU taxonomy, the EU is making an effort to define a common understanding of what is considered sustainable in sectors with high emissions. The purpose is to make sustainability related information available to investors and other stakeholders. The construction and real estate industry is one of the sectors included in the EU taxonomy, with specific requirements regarding how a construction activity can be defined as sustainable and taxonomy aligned. An important step towards a sustainable future is climate change mitigation, which is the first environmental objective in the taxonomy. The green thread in this master thesis is to explore the potential of the EU taxonomy criteria regarding reduction of greenhouse gas emissions within the Norwegian construction and real estate industry. This includes the future importance and other potential criteria and actions that actors from the industry consider important to reach the climate goals in 2030 and 2050. This is important so that we have buildings, but much more vital a globe, that is possible to live on also for future generations. To further examine this, mixed methods are carried out through study of literature, analysis of documents as webinars, response of hearings and reports, as well as interviews with some actors from the construction and real estate industry. The findings in this study show that (1) the taxonomy criteria partly cover the significant greenhouse gas emissions, as it is focused on energy to contribute to climate mitigation. These energy-related emissions are considerable, but of less extent than in other countries in the EU. Several reports analyzed in this thesis and other findings point out that materials are the biggest source of emissions related to the industry in Norway. The taxonomy only partly covers this through the DNSH-criteria regarding circular economy, requiring reuse, recycling, and other material recovery of the waste. There is a criterion regarding calculating the life- cycle Global Warming Potential (GWP) of buildings, but so far without any specific level required. Furthermore, the study shows that (2) there are different opinions regarding the potential of the taxonomy when it comes to reducing emissions in the industry, but some agreement that the taxonomy has great potential of being important for the Norwegian construction and real estate industry. At the same time this potential is dependent on some national definitions and adjustments, and the further development of the criteria. The findings regarding (3) important actions and potential criteria to reduce the greenhouse gas emissions in the Norwegian construction and real estate industry are level requirements for the life-cycle GWP of the building, which is anticipated and should be implemented to really contribute to the reduction of emissions. In addition to this, other important actions are to use materials with low emissions, emission-free construction site, as well as optimize solutions, use of area and transport, and reduce the consumption. The EU taxonomy has the potential to reduce emissions in Norway, and even more in the future if it also includes some more actions that are important to contribute substantial to climate mitigation. By navigating the financing to sustainable projects, the taxonomy can play an important part to contribute to the green shift.