Bruk og effekt av analgesi og anestesi ved kastrering av gris

Abstract

Kirurgisk kastrering av spedgris er et rutineinngrep som i hovedsak utføres i løpet av dyrenes første leveuke for å fjerne rånelukt på kjøttet, og seksuell atferd. Hvert år blir anslagsvis 100 millioner gris kastrert innenfor EU. Flere aktører innen svineproduksjonen har skrevet under på en formell erklæring om å slutte med kirurgisk kastrering av spedgris. Dette kommer av at denne kastreringsmetoden anses som smertefull og stressende. Sammenligning av analgetiske legemidler som NSAIDS, viser at flunixin og ketoprofen gir best effekt, og meloksikam rapporteres som mest brukt. Effekt av anestesi og analgesi vurderes best ved samlet bruk av Piglet Grimace Scale, adferdsetogrammer og fysiologiske målinger. Det er varierende lovverk i de ulike europeiske landene med hensyn til bruk av anestesi og analgesi ved kirurgisk kastrering av gris. Det er også forskjeller i lovverket om hvem som kan utføre kastreringen, og hvorvidt det må være veterinærer, dyrehelsepersonell eller kun opplæring som kreves. Dette gjør at det blir stor variasjon av graden dyrevelferd ved kirurgisk kastrering. Et godt alternativ til kirurgisk kastrering er immunokastrering. Spedgrisene kastreres ved injeksjon av Improvac. Ukastrerte råner mer enn åtte uker gamle vaksineres med to doser med minst fire ukers intervall. Den andre dosen gis 4-6 uker før slakting.