Alone or together? : investigating cooperation between the tourism sector and the municipality's efforts for sustainable destinations

Abstract

This master’s thesis has investigated the cooperation between the tourism sector and the municipality's efforts for sustainable destinations. The purpose of this thesis was to look at governance of sustainable tourism destination development, by assessing the current interaction and cooperation between 3 different municipalities and the tourism industry within such municipalities, with regards to sustainability efforts from both sides. When looking at sustainable tourism development, it becomes apparent that there is a need to look at governing systems and how collaboration, coordination and transparency between public and private stakeholders are executed. Governance of sustainable tourism is challenging due to the complex nature of the industry, as it spans across different sectors, policy domains and scales. The method which has been utilised is the qualitative method, by use of in-depth interviews. The goal of this research was to get a deeper understanding of the interaction and cooperation between municipalities and DMOs, thus a qualitative method was considered the best approach. Moreover, a case study approach is utilized, with informants from 3 municipalities and belonging the DMOs from Suldal, Rauma and Arendal. This master’s thesis found that there is at least some collaboration between the municipalities and DMOs in sustainable tourism development. The collaboration mainly concern marketing and the Sustainable Destinations Label, where the DMO is the main coordinator between the tourism industry, the municipality and other relevant stakeholders. The results of the Sustainable Destinations Label are first and foremost awareness and cooperation within the tourism industry, DMOs, municipalities and local communities, where planning towards sustainable tourism has become important. Moreover, it has led to future planning within sustainable tourism through strategy development, in the form of one tourism strategy and one visitor strategy. It was also found that all the municipalities and the belonging DMOs have different perspectives on who has the main responsibility for sustainable tourism development within the destination. It is apparent that the tourism industry’s history, with little involvement from public authorities at all levels, is still common and is still an issue. This leaves governance being dominated by the “markets” approach. The findings shows that there is a need for clarification and more communication between the two actors if one is to achieve a more holistic sustainable development. Past research on the subject shows how the approach “networks” governance is recommended for sustainable tourism development. This is supported by this master’s thesis, where it was found that the Sustainable Destinations Label can be a contributor to this. The two initiatives the Sustainable Destinations Label and the Municipal Sustainability Network were also researched, to see if there is any cooperation or coordination in connection with the implementation of the two efforts. It was not found any connections between the two initiatives, which shows that there is a need for better coordination between the two initiatives. There is also a need for better strategic coordination between general municipal planning and development and destination development, as these are mostly seen separate from each other.

Denne masteroppgaven har undersøkt samarbeidet mellom reiselivssektoren og kommunens innsats for bærekraftige reisemål. Formålet med oppgaven var å se på styring av bærekraftig reiseliv og destinasjonsutvikling, ved å vurdere det nåværende samspillet og samarbeidet mellom 3 ulike kommuner og reiselivsnæringen i disse kommunene, når det gjelder bærekraftsinnsats fra begge sider. Når man ser på bærekraftig reiselivsutvikling blir det tydelig at det er behov for å se på styringssystemer og hvordan samarbeid, koordinering og åpenhet mellom offentlige og private interessenter utføres. Styring av bærekraftig reiseliv er utfordrende på grunn av næringens komplekse natur, siden den brer seg over ulike sektorer, politiske områder og skalaer. Metoden som ble brukt er kvalitativ metode ved bruk av dybdeintervjuer. Målet med denne forskningen var å få en dypere forståelse av samspillet og samarbeidet mellom kommuner og destinasjonsselskaper, og derfor ble den kvalitative metoden ansett som den beste tilnærmingen. Videre ble det benyttet en casestudie-tilnærming, med informanter fra 3 kommuner og tilhørende destinasjonsselskap fra Suldal, Rauma og Arendal. Denne masteroppgaven fant at det i det minste er noe samarbeid mellom kommunene og destinasjonsselskapene innen bærekraftig reiselivsutvikling. Samarbeidet dreier seg i hovedsak om markedsføring og Merket for Bærekraftig Reisemål, hvor destinasjonsselskapet er hovedkoordinator mellom reiselivsnæringen, kommunen og andre relevante interessenter. Resultatene av Merket for Bærekraftig Reisemål er først og fremst bevisstgjøring og samarbeid innen reiselivsnæringen, destinasjonsselskapene, kommunene og lokalsamfunn, hvor planlegging mot bærekraftig reiseliv har blitt viktig. Dessuten har det ført til fremtidsplanlegging innen bærekraftig reiseliv gjennom strategiutvikling, i form av en reiselivsstrategi og en besøksstrategi. Det ble også funnet at alle kommunene og tilhørende destinasjonsselskaper har ulike perspektiver på hvem som har hovedansvaret for bærekraftig reiselivsutvikling innenfor destinasjonen. Det er åpenbart at reiselivsnæringens historie, med lite involvering fra offentlige myndigheter på alle nivåer, fortsatt er vanlig og fortsatt er et problem. Dette gjør at styringen blir dominert av en "markeds"-tilnærming. Funnene synliggjør at det er et behov for avklaring og mer kommunikasjon mellom de to aktørene om en skal oppnå en mer helhetlig bærekraftig utvikling. Tidligere forskning på området viser hvordan tilnærmingen «nettverk»-styring anbefales for bærekraftig reiselivsutvikling. Dette støttes gjennom denne masteroppgaven, hvor det ble funnet at Merket for Bærekraftig Reisemål kan være en bidragsyter til dette. De to initiativene Merket for Bærekraftig Reisemål og det kommunale Bærekraftsnettverket ble også undersøkt for å se om det er noe samarbeid eller koordinering i tilknytning til gjennomføringen av disse to initiativene. Det ble ikke funnet noen slik sammenheng mellom de to tiltakene, noe som viser at det er behov for bedre koordinering mellom de to tiltakene. Det er også behov for bedre strategisk koordinering mellom overordnet kommuneplanlegging og destinasjonsutvikling, da disse stort sett ses adskilt fra hverandre.