Evaluering av modeller for antall årringer i kjerneved og diameter i kjerneved i furu (Pinus sylvestri L.)

Abstract

Kjerneved fra furu (Pinus Sylvestris) er et materiale som er naturlig holdbart og motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Dette er en fordel ved at man kan produsere trelast som kan tåle litt fuktighet, uten at man trenger å bruke impregneringsmiddel. Det er gjort flere studier på utviklingen av kjerneved i furu, og hvilke faktorer som påvirker dette. Det er blant annet utviklet ulike modeller som predikerer antall årringer i kjerneved i furu, og diameter i kjerneved i furu langs hele stammeprofilen på stående furutrær. Målet med studiet var å sammenligne kjerneveddiameter, kjernevedandel og antall årringer i kjerneved i rotstokkene fra 5 forskjellig bestand. Én modell for predikasjon av antall årringer i kjerneved, og 7 modeller for predikasjon av diameter i kjerneved, skulle i tillegg evalueres. Det ble totalt samlet inn data fra 97 prøvetrær fra 5 bestand; 1 i Skåbu i Nord-Fron kommune, 1 i Løten kommune, 2 i Stange kommune og 1 i Våler kommune. Forskjeller i diameter i kjerneved, andel kjerneved og antall årringer i kjerneved, og modellene ble validert på rotstokkene fra hvert prøvetre. Bias, RMSE og R2 ble funnet for å validere modellene. Det ble funnet at andelen kjerneved var størst i stokkene fra Skåbu, mens gjennomsnittlig diameter i kjerneved var nesten identisk for områdene Skåbu, Løten og Stange 1. Stokkene fra Våler, som hadde betraktelig lavere alder enn stokkene fra de andre områdene, viste seg å ha lavest diameter i kjerneved, lavest andel kjerneved, og færrest antall årringer i kjerneveden. Modellen for predikering av antall år i kjerneved, viste god evne til å predikere antall år i kjerneved i både rot- og toppende av stokkene. For modellene som predikerte diameter i kjerneved, ble det funnet at modellen som brukte diameter i brysthøyde under bark, høyde på treet, og kroneprosent som forklaringsvariabel, viste god evne til å predikere diameter i kjerneved i stokkene fra dette studiet. Modellen for predikering av diameter i kjerneved som i tillegg brukte radius i yteved ved brysthøyde, radius i kjerneved ved brysthøyde, og diameter ved predikeringspunkt på stammen, viste også god evne til predikere diameter i kjerneved i stokkene fra dette studiet. Resultatene tyder på at man kan bruke modeller for å predikere både antall årringer i kjerneved og diameter i kjerneved, på stående furutrær.

Heartwood from Scots pine (Pinus Sylvestri) is a material that has a natural durability and a good defense against biodegradation. This is an advantage because you can produce lumber which can withstand wet conditions to some degree, without the use of impregnating agents. Several studies have been conducted to investigate the distribution of heartwood, and which factors that affect it. Models have been developed to predict the number of annual rings in the heartwood, and the diameter of the heartwood along the stem of standing Scots pine trees. The goal of this study was to compare diameter, proportion, and number of annual rings in heartwood in the butt logs from 5 different stands. One model for prediction of number of annual rings in heartwood, and 7 models for prediction of diameter in heartwood, was also going to be evaluated. Data from 97 trees, divided between five stands; one in Skåbu in Nord-From municipality, one in Løten municipality, two in Stange municipality, and one in Våler municipality, were collected. The differences in heartwood between all the areas, plus the prediction models was validated on the butt logs of each sample tree. Bias, RMSE and R2 was calculated for the validation of the models. The results showed that the proportion of heartwood was largest in the logs from Skåbu, although the diameter of the heartwood was almost identical in the logs from Skåbu, Løten and Stange1. The logs from Våler, which had a substantial lower age than the logs from the other areas, had the lowest average diameter of heartwood, lowest proportion of heartwood, and the lowest number of annual rings in heartwood. The models for predicting number of annual rings in heartwood, seemed to predict the annual rings in heartwood in the logs from this study well, both in the butt- and top end of the logs. For the models that predicted diameter in heartwood, it was found that the model that used diameter at breast height under bark, tree height, and crown percentage as variables, predicted the diameter of heartwood well for the logs from this study. The model that in addition used radius in sapwood at breast height, radius in heartwood at breast height, and diameter under bark at the prediction height along the stem, also predicted the diameter of heartwood well for the logs from this study. The results indicate that annual rings in heartwood and the diameter of heartwood can be predicted in standing Scots pine trees.