Overgangen fra privatallmenning til bygdeallmenning

Abstract

Allmenninger vil gjennom tiden forandre seg både med tanke på ressurser, bruksområde, utnyttelse m.m. Dette er også en av grunnpilarene i allmenningene gjennom utrykket «Tida og tilhøva». Begrepet tar for seg bruksretten i allmenningene, hvor innholdet og utøvelsen ikke er fast for evig og alltid. Den er derimot dynamisk og levende, og kan endre seg i forhold til skiftende tider. Oppgaven tar derfor utgangspunkt i utskiftningen av privatallmenninger, som ble kjøpt av bygdefolket og dermed ble bygdeallmenninger. Dette er en prosess som ble satt i gang ved Lov om skogvesenet av 22. juni 1863. Med denne loven besluttet myndighetene at privatallmenninger ikke lengre skulle være institusjoner. Oppgaven søker å belyse hvordan overgangen foregikk, og hvilke effekter utskiftningen hadde. Dette sammen med å se på hvorfor det fremdeles eksisterer privatallmenninger i Norge, og bakgrunnen for at disse ikke ble utskiftet. Det skal også undersøkes om utskiftningen hadde noe for seg, om den hadde positive ringvirkninger og om det bedret skogen innad i allmenningene. Dette blir undersøkt ved å ta utgangspunkt i følgende delproblemstillinger: • Delproblemstilling 1: Hvordan foregikk utskiftingen av privatallmenningene? • Delproblemstilling 2: Hvorfor ble ikke alle privatallmenningen utskiftet? • Delproblemstilling 3: Hvilken effekt hadde utskiftningen på allmenningene? • Delproblemstilling 4: Hadde pålegget om utskiftning noe for seg, og har det bedret skogen innad i allmenningen? I studiet blir det anvendt dokumentanalyse og sett på dokumenter og skriv som vil være med å belyse overgangen, hvilke effekter den hadde og hvordan overgangen ble gjennomført. Oppgaven vil også benytte caseundersøkelse ved at den ser på ni ulike allmenninger hvor tre av de er privatallmenninger, tre har gått gjennom utskiftning

Commons has trough times changed both in resources, area of use, exploitation and more. That is the reason that one of the main pilars in commons is trough the expression «Tida og tillhøva». The term deals with the right of use in the commons, where the content and exercise is not permanent. Commons are therefore on the other hand dynamic and vibrant, and can change in realation to changing times. The task is therefore based on the liquidation of «private commons», which were bought by the villagers and therefore became rural commons. This is a process that was initiated by the law about «Skogvesenet» of 22nd of June 1863. In this law the authorities decided that «private commons» should no longer be insitutions. This thesis seeks to shed light on how the transition took place, and which effect the liquidation had. Along with also look at why there still are «private commons» in Norway, and the reason why these still exists. The thesis will also investigate whether the transition had a positive ripple and if the forest within he commons became better. This will be examined on the basis of the following subproblems: • How did the replacement of «private commons» take place? • Why did not all «private commons» get replaced» • What effect did the transition have on the commons? • Did the order for transition have any effect, and did it improve the forest inside the commons? The study uses document analysis and looks at documents and writings that will help to shed light on the transition, and what effects it had and how the transition was carried out. The thesis will also use a casestudy that looks at nine different commons.