Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSteinsholt, Håvard
dc.contributor.authorMidbøe, Lars Mosberg
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2022-09-28T10:51:01Z
dc.date.available2022-09-28T10:51:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3022124
dc.description.abstractMasteroppgaven omhandler kommunal planlegging og drift av ski- og snøscooterløyper. Hvor det blir satt søkelys på de offentlige tillatelsene som må ligge til grunn, og samtykke fra grunneier i henhold til reservasjonsretten mot motorferdsel i utmark. Om det i den sammenheng blir brukt ekspropriasjon eller inngrepsløyve etter friluftsloven § 35 dersom det ikke oppnås minnelig samtykke med grunneier. Hvordan fellesgoden skiløyper blir finansiert, tross den frie ferdselen etter allemannsretten. Ut ifra de overnevnte utfordringene ble følgende problemstilling utformet: I hvilken grad er kommunen pådriver for organisering og drift av ski- og snøscooterløyper? Det ble gjort et utvalg med kommuner fra hele landet ut ifra ulike faktorer som løyper knyttet til hytte-, boligbebyggelse, skog, fjell, eiendomsstruktur osv. Datainnsamlingen i oppgaven bygger på intervjuer med saksbehandlere på feltet i kommunene. Resultatet av studien viser at det generelt er gode holdninger blant grunneiere for fremføring av skiløyper over egen eiendom. Det dukker opp enkelttilfeller rundt om som nekter, hvor det ofte vil være mulig å legge om løypene. Av kommunene i oppgaven er det en som har forsøkt ekspropriasjon etter plan og bygningsloven § 16-2 og en kommune som har fattet vedtak etter friluftsloven § 35. Av de 19 kommunene i studien er 17 av de inne med midler til drift. Hvor stor del av driftsmidlene avhenger om det er andre aktører som har interesse av et godt skiløypetilbud i kommunen. Utbyggingsavtaler blir til en viss grad brukt for å finansiere fellestiltak og opparbeidelse av løyper gjennom infrastrukturfond, og en varierende praksis av privatrettslige avtaler som hefter årlige løypebidrag på hyttetomter. Snøscooterløyper er utfordrende å anlegge med tanke på mer restriktive grunneiere og arealer som tjener friluftsliv eller krever spesielt vern hvor løypene ikke kan anlegges. Oppsigelsestiden for grunneiere er typisk opp mot et år. Det medfører at det potensielt kan bli en tids- og kostnadskrevende prosess for kommunen uten at det fører til et varig tilbud.en_US
dc.description.abstractThe master's thesis deals with the role of the local authority in organizing and operation of ski and snowmobile trails. Where it will be focus on the public permits and appointments with landowners for motor traffic and preparation of the trails. If it’s used any sort of expropriation where landowners are against the trails, and how the ski trails are financed when it’s not allowed to take payment for using the trails according to the right of public access. The study has a selection of municipalities from all over Norway where there are stable winters, with different factors for trails linked to cities, cabin areas, mountains, forests and property structure. The data collection in the study is based on interviews with officials in charge of the field in the municipalities. The result shows that landowners are generally positive to ski trails over their own property, but there are individual cases where landowners deny these trails. Only one of the municipalities has tried expropriation and one for intervention for motor traffic. Often it is possible to move the trails to other areas. Of the 19 municipalities in the study, 17 of them are active with fixed assets for the ski trails. How much of the total cost depends on if there are other actors that have interests in good ski trails in the municipality. Public development agreements are to a certain extent used for financing the preparation of trails so that they can be of free use. Private law agreements are in some areas used to commit buyers of cabins to pay yearly trail fee. Snowmobile trails are challenging to organize with more restrictive landowners and areas that serve outdoor life or require special protection where the trails can not be built. The notice period for landowners is typically up to one year. Which means that it can potentially be a time-consuming and costly process for the municipality without leading to a lasting offer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleI hvilken grad er kommunen pådriver for organisering og drift av ski- og snøscooterløyperen_US
dc.title.alternativeThe role of the local authority in organizing and operation of ski and snowmobile trailsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM-EIEen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal