En studie om hvordan folkeforskning kan brukes i lokal vannforvaltningen

Abstract

En utfordring i dagens vannforvaltning er mangel på et godt kunnskapsgrunnlag. Alle våre bekker, elver, innsjøer og kystvann i Norge skal forvaltes etter forskrift om ramme for vannforvaltning (vannforskriften). Et krav i vannforskriften er at vannforvaltningen vi driver skal være kunnskapsbasert. Vannforskriften stiller også et krav om medvirkning. På lokalt nivå ble det i 2019 kartlagt hovedutfordringer for Nordland vannregion. Her ble det trukket fram at en utfordring i vannregion var at flere av vannområdene opplevde at de ikke hadde nok eller et godt nok kunnskapsgrunnlag, et annet punkt som ble trukket fram var mangel på organisering og politisk forankring. En løsning som i økende grad blir tatt i bruk i Europa er å la «folk flest» bidra med kunnskapsinnhenting i form av folkeforskning. Denne oppgaven handler om hvordan innbyggerne kan involveres ved bruk av folkeforskning, på en måte som styrker kunnskapsgrunnlaget til vannforvaltningen.

Den overordnede problemstilling er «Hvordan kan folkeforskning styrke kunnskapsgrunnlaget i vannforvaltningen, og hva er barrierene som må bygges ned for å få det til?». Dette vil bli besvart gjennom tre forskningsspørsmål «Hvordan praktiseres bruk av digitale hjelpemidler, nærmere bestemt AMBER Barrier Tracker, i en lokal/regional vannforvaltning?» «Hvilke type barrierer har oppstått og hvordan kan de forklares?» Og «Hvordan kan folkeforskning organiseres, slik at den blir en del av kunnskapsgrunnlaget for vannforvaltningen lokalt?»

I denne studien er det gjort deltagende observasjoner i en prosjektgruppe som har prøvd ut appen AMBER Barrier Tracker som er et pilotprosjekt for folkeforskning, i prøveperiode 01.04.2021-01.01.2022. Videre har jeg utført intervjuer av sentrale forvaltningsnivåene tilknyttet vannområdekoordinatorene i Nordland vannregion. Studien er basert på deltagende observasjoner, dokumentanalyse og intervjuer. Oppgaven er utforsket ved hjelp av dokumentstudier av vannforskriften, veiledere, regional plan for vannforvaltning i Nordland og Jan Mayen, samarbeidsavtaler for vannområdene i Nordland og tildelte midler i vannområdene tilknyttet Nordland vannregion.

For det første viser studie at dagens løsning med AMBER Barrier Tracker ikke er tilpasset for den Norske vannforvaltningen. Dette med tanke på dataoverføring til vann-nett for å bidra til kunnskapsgrunnlaget. Prosessen er tidskrevende og blir begrenset ved nedlastningsmulighetene av registreringer og restriksjoner for hva som kan registreres i vann-nett av de ulike forvaltningsnivåene i Nordland vannregion.

Observasjoner og intervju viser at det er viktig med deltagelse tidlig i prosessen for å kartlegge reelle behov fra alle som skal delta i folkeforskningsprosjektet. I tillegg er tydelig kommunikasjon og avklaring på hvordan registreringer skal formidles til forvaltningen sentralt for å lykkes. Deltagelse inn i folkeforskning kan skape engasjement, som videre kan utløse forventninger til oppfølging fra forvaltningen. Det anbefaler derfor at Miljødirektoratet avsetter midler til oppfølging av folkeforskning. Dette kan skape motivasjon og bidra til varig deltagelse.

Funnene viser at intervjuobjektene ikke mener det er behov for endring i vannforskriften for i større grad kunne ta i bruk folkeforskning. Likevel viser intervjuene begrensninger knyttet vannforskriften som stiller strenge krav til utførelse, som kan være vanskelig å overholde ved bruk av folkeforskning som metode. Dokumentanalysen og intervju avdekket at i dette studie var det særlig forsknings miljøer og konsulent som stilte seg kritisk til folkeforskning. Mens forvaltningsnivåene stilte seg positiv med ulike forbehold om kvalitetssikring.

En av barrierene som ble identifisert er at vannområdekoordinatorene har mange oppgaver som gjorde det vanskelig å prioritere folkeforskning. Dokumentanalyse og intervju bekrefter at mer spesifikke og tydelige krav i samarbeidsavtalene kan bidrar til å strukturere folkeforskning inn i vannforvaltningen. Det viser også at etablering av vannområdeutvalg med tilhørende referansegruppe kan gjøre prosessen med å nå ut til deltagere lettere for vannområdekoordinator.

Når det gjaldt kulturelle barrierer, kom det fram et skille mellom naturvitenskapelige idealer om forskning og mer samfunnsvitenskapelige idealer. Det ble også identifisert et behov for klare retningslinjer fra Miljødirektoratet for hvilken data som kan legges inn i vann-nett. Dette kan også bistå med å bygge ned de kulturelle barrierene som ble identifisert, ved at Miljødirektoratet har en klar posisjon i vannforvaltningen og har innflytelse på hva forvaltningsnivåene anser som legitim kunnskap.

Min studie viser at folkeforskning i vannforvaltningen kan styrke kunnskapsgrunnlaget gitt visse forutsetninger. Den første forutsetningen er en ny versjon av vann-nett som tilgjengeliggjøre data fra folkeforskning. Dette vil bidra til kunnskapsgrunnlaget som relevant informasjon om vannforekomstene. Informasjon vil være relevant for forvaltningen, beslutningsprosesser og for offentligheten. Registreringer fra folkeforskning kan også brukes for å kartlegge brukerinteresser som statsforvalteren pekte på har vært vanskelig. Ny versjon bør også inkluderer varsel til forvaltningen, når nye påvirkninger registreres i vann-nett. slik at forvaltningen gjøres oppmerksom og har mulighet til å handle. Dette skaper også tillit til forvaltningen som kan bidra til varig deltagelse.

A challenge in today's water management is the lack of a good knowledge base. All our streams, rivers, lakes and coastal waters in Norway must be managed in accordance with the regulations of the framework for water management (water regulations). A requirement in the water regulations is that the water management must be knowledge-based. The water regulations also require participation. At local level, the main challenges for the Nordland water region were mapped in 2019. Here it was highlighted that a challenge in the water region, was that several of the river basin areas felt that they did not have enough or a good enough knowledge base, another point that was highlighted was a lack of organization and political anchoring.

A solution that is increasingly being taken in use in Europe is to let citizens contribute with knowledge in the form of citizen science. This thesis is about how citizens can be involved by using citizen science, in a way that strengthens the knowledge base for water management. The overarching issue is "How can citizen science strengthen the knowledge base in water management, and what are the barriers that need to be broken down to make that happen?".

This will be answered through three research questions "How is the use of digital aids, specifically the AMBER Barrier Tracker, practiced in a local/regional water management? What types of barriers have arisen and how can they be explained?" And how can citizen science be organized so that it becomes part of the knowledge base for water management locally?"

In this study, participant observations have been made in a project group that tested the AMBER Barrier Tracker app, which is a pilot project for citizen science, in the trial period 1.04.2021-01.01.2022. Furthermore, I have carried out by interviews of the central management levels associated with the water area coordinators in the Nordland water region.

The study is based on participant observation, document analysis and by interviews. The task has been explored using document studies of the water regulations, guides, regional plan for water management in Nordland and Jan Mayen, cooperation agreements for the water areas in Nordland and allocated funds in the river basin areas associated with the Nordland water region.

Firstly, the study shows that the current solution with the AMBER Barrier Tracker is not adapted for the Norwegian Water administration, in terms of data transfer to vann-nett to contribute to the knowledge base. The process is time-consuming and is limited by the download possibilities of registrations and restrictions on what can be registered in the vann-nett by the various management levels in the Nordland water region.

Observations and interviews show that it is important to let citizens participate early in the process in order to map the real needs of everyone who participate in the citizen science project, clear communication and clarification of how registrations are to be communicated to the public and governance.

Participation in citizen science can create commitment, which can further trigger expectations of follow-up from the governance. Therefore, recommends are that the Norwegian Environment Agency allocate funds for follow-up of citizen science. This can create motivation and contribute to lasting participation.

The findings show that the interviewees do not think there is a need for a change in the water regulations in order to use citizen science to a greater extent. Nevertheless, the interviews show limitations linked to the water regulations, which set strict requirements for execution, which can be difficult to comply with when using citizen science as a method.

The document analysis and interviews revealed that in this study it was particularly research communities and consultants who were critical of citizen science. While the management levels were positive with various reservations about quality assurance. One of the barriers that was identified was that the water area coordinators had many tasks which made it difficult to prioritize citizen science.

When it came to cultural barriers, a distinction emerged between natural science ideals about research and more social science ideals. A need was also identified for clear guidelines from the Norwegian Environment Agency for which data can be entered into the vann-nett. This can also assist in breaking down the cultural barriers that were identified, in that the Norwegian Environment Agency has a clear position in water management and has influence on what the levels of management consider to be legitimate knowledge.

In order for citizen science in water management to be able to strengthen the knowledge base. The new version of vann-nett should make data from citizen science available, not as part of the classification of water bodies, but as part of the knowledge base available as relevant information about the water bodies for the management, decision-making processes and the public. This will strengthen the knowledge base. The new version should also include notification to the administration when new registered in vann-nett is made, so that the administration is made aware.