Energieffektiviseringen i eksisterende norske boliger som følge av energikrisen og et ønske om handling

Abstract

Formålet med oppgaven er å utforske barrierer, virkemidler og andre faktorer som påvirker hvorvidt et betydelig energieffektiviseringspotensial kan utløses. Relevant litteratur er utforsket og funnene i disse er presentert. Med dagsaktuelle elektrisitetspriser og muligheter utforskes utviklingen av barrierene ytterligere. Økende nasjonalt elektrisitetsforbruk er forventet og alternativer for ny kraftproduksjon er ønsket. Et slikt alternativ er energieffektivisering. Det er konsensus om et stort foreliggende potensial, men mangel på statistikk og usikkerheter tilknyttet hva som er gjennomført oppleves. Av de identifiserte barrierene anses mangel på komfort og mangel av kompetanse i næringen å ha positive utviklingstrekk. Videre har rekordhøye energipriser ført til flere svekkede barrierer. Disse barrierene er mangel på lønnsomhet, lave energipriser og fraværende fokus på energieffektivisering. Høye energiutgifter utløser imidlertid også andre effekter som mangel på kapital, behov for strømstøtte, og forslag til- klimalån og støtteordninger. Virkemidlene som adresseres viser seg å ha en begrenset effekt for eksisterende boliger. Lite kjennskap til Enova og en oppfattelse av virkemiddelaktøren som vanskelig å få støtte fra bidrar til en begrenset effekt. På tross av dette foreligger andre faktorer som øker mulighetene for effektivisering. Økt behov for nødvendig oppgradering åpner for en stor mulighet til energioppgraderinger og det presenteres store markeds- og sysselsettingsmuligheter tilknyttet energieffektiviseringspotensialet. En teknologisk utvikling anses som en nødvendig faktor for å utløse potensialet. Resultatene presenterer betraktelig reduserte tilbakebetalingstider for merkostnad til etterisolering av vegg. Med og uten hensyn til både økt elektrisitetspris og støttenivå viser ytterpunktene en tilbakebetalingstid på 41,8 år og 14,6 år for TEK 69. For TEK 87 presenteres ytterpunktene for tilbakebetalingstider på 27,2 år og 9,5 år. På tross av gode utviklingstrekk for mange barrierer, legges det frem flere problemer. Det anses som nødvendig med handling for å løse disse problemene. Problemene i størst grad rettet mot virkemiddelaktører, offentlige beslutningstakere og byggenæringen. Hvorvidt svekkede barrierer er tilstrekkelig for å utløse et betydelig potensial og nå mål, eller om problemene som foreligger er for store, er imidlertid uklart. Et problem som er ønskelig å løse i det korte løp er muligheten for energi-innlåsing i nødvendige oppgraderinger.

The purpose of the thesis is to explore barriers, state instruments and other factors that affect whether a significant energy efficiency potential can be triggered. Relevant literature has been explored and the key findings in these have been presented. By implementing relevant electricity prices and opportunities, the development of the barriers is further explored. Increasing national electricity consumption is expected and alternatives for additional power production are desired. One such alternative is energy efficiency. There is consensus regarding a large potential for energy efficiency, but there is a lack of statistics and some uncertainties associated with what has been carried out. Of the identified barriers, the lack of comfort and the lack of knowledge in the construction industry are considered to have positive progress. Furthermore, record high energy prices have led to several weakened barriers. These barriers include a lack of profitability, low energy prices and an absent focus on energy efficiency. However, high energy costs also trigger other effects such as lack of capital, the need for electricity support schemes, and proposals for climate loans and further support schemes. The instruments turn out to have a limited effects on existing residential buildings. The lack of knowledge surrounding Enova and a perception of the policy actor as difficult to obtain support from contributes to a limited effect. Despite this, there are other factors that increase the opportunity for energy efficiency. An increased need for necessary upgrade in buildings opens a great opportunity for energy upgrades. Big market- and employment opportunities are presented in relation to the energy efficiency potential. Technological development is considered a necessary factor to trigger the potential. The results present significantly reduced payback period for an additional cost for wall re-insulation. from the results the extremes show a repayment period of 41,8 years and 14,6 years for TEK 69. For TEK 87, the extremes are presented for repayment periods of 27,2 years and 9,5 years. Despite positive development for many barriers, several problems are presented. Action is considered necessary to resolve these problems. The problems are mostly directed at policy actors, public decision-makers, and the construction industry. However, it is unclear whether weakened barriers are sufficient to trigger a significant potential and achieve goals, or whether the problems that is identified are too great. One problem that is desirable to solve in the short run is the possibility of energy locking with regards to necessary upgrades.