Busker i norske regnbed

Abstract

Planter spiller en sentral rolle i klimaregnskapet. De negative konsekvensene av klimakrisen og naturkrisen er størst på våre nordlige breddegrader. Økt ekstremvær som styrtregn er en alvorlig følge av at mye av naturen har blitt fjernet til fordel for landbruk og bebyggelse. Ved å tilbakeføre vegetasjonen i åpen overvannshåndtering etterlignes måten naturen håndterer vannet på. Vannet kan ledes inn i regnbed for å øke infiltrasjonen. Plantene bidrar til fordrøyning av vannmassene, og faren for flom og oversvømmelse reduseres. I Norge begrenser vinterens frost og kulde utvalget av planter som kan leve i naturen. I regnbed er det ytterligere hydrologiske utfordringer som plantene må tåle. Regnbed er en forholdsvis ny grønnstruktur som ikke er forsket mye på i Norge. Artene som i størst grad brukes i norske regnbed er prydgress og stauder. Ved å benytte busker dannes det flere nisjer og sjikt i vegetasjonen. Variert vegetasjon tiltrekker seg et større mangfold av dyr. Økt bruk av busker vil også bidra til den estetiske utformingen i arealplanleggingen. Buskeslagene amerikadiervilla (Diervilla sessilifolia), rødpil ‘Nana’ (Salix purupurea ‘Nana’), rips ‘Rød Hollandsk’ (Ribes rubrum ‘Rød Hollandsk’) og solbær ‘Kristin’ E (Ribes nigrum ‘Kristin’ E) er studert ett år etter etablering i regnbed i Øygårdsdalen i Grimstad. Dataene er innhentet under et 5 dagers feltarbeid i Grimstad mellom 2 - 6 august 2021. Totalt 488 individer er målt og vurdert i henhold til høyde, areal, årsvekst, helhetsinntrykk, skadedyrangrep, plassering og bakkevinkel. De 4 buskeslagene er fordelt over 6 bed. Målet med oppgaven er å finne ut hvordan artene har klart seg, hvilke egenskaper artene har og hvilke forhold de trives best under. Samtlige buskeslag er tørketolerante planter som foretrekker de fuktigere plasseringene og bedene. Samtlige arter tiltrekker seg også pollinerende insekter. Rødpil ‘Nana’ takler de tørreste og bratteste forholdene best. Den har veldig god årsvekst. Til tross for kraftig skadedyrangrep har rødpil ‘Nana’ fremdeles stor prydverdi. Den er en god bunndekker med frodig form og kan skape skjulesteder for dyr. Amerikadiervilla er den minst tørketålende arten. Den bør helst plantes i regnbedenes fuktigste bunnpartier. Her sprer den seg med rotutløpere og kan på sikt lage et tett vegetasjonsdekke. Planten er en fremmed art uten økologisk og invaderende risiko. Det er likevel en fordel å plassere den i et avgrenset felt for å hindre spredning til naturen. Det rødlige bladverket gir planten ekstra prydverdi og de gule blomstene tiltrekker seg insekter. Amerikadiervilla er en lite brukt art i Norge og kan derfor være vanskeligere å oppdrive. Den bør samplantes med passende arter for å forenkle vedlikeholdet ved plantedød. Rips ‘Rød Hollandsk’ lider mest av tørkestress, klorose og skjemmende skadedyrsangrep. Den bør helst stå i fuktigere områder av regnbed for å ikke få svekket motstandsdyktigheten. Buskene har få og høye grener med lav årsvekst. Det er den minst flatterende arten i anlegget. Solbær ‘Kristin’ E trives best der det er fuktige forhold. De fleste plantene i anlegget vurderes som «akseptable», og kan anslås som en tørketålende art. Bærene er friske og svarte, til glede for mange forbipasserende. De bør derfor plantes nær fotgjengerfelt for å hindre tråkk i bedene. Med den korte etableringstiden, skadedyrangrepene og de klimatiske forholdene tatt i betraktning kan det konkluderes med at samtlige arter er egnet for norske regnbed i sone H1. Denne studien gir et grunnlag for videre forskning på busker for økt bærekraft og biomangfold i norske regnbed.

Plants play a key role in the climate accounts. The negative consequences of the climate crisis and the natural crisis are severe in the northern latitudes. Increased extreme weather such as torrential rain is a serious consequence of agriculture and urbanization, which have caused major nature destruction. By returning the vegetation to open surface water management, the way nature handles the water is imitated. The water can be led into rain gardens to increase infiltration. The plants contribute to the diversion of the water masses, and the risk of flooding is reduced. In Norway, winter frost and cold limit the range of plants that can live in nature. In rain gardens, there are additional hydrological challenges that the plants must withstand. Rain beds are a relatively new green structure that has not been much researched in Norway. The species that are most used in Norwegian rain beds are ornamental grasses and perennials. By using shrubs, several niches and layers are formed in the vegetation. Varied vegetation attracts a greater diversity of animals. Increased use of shrubs will also contribute to the aesthetic design of spatial planning. The shrubs American diervilla (Diervilla sessilifolia), red willow 'Nana' (Salix purupurea 'Nana'), red currants 'Rød Hollandsk' (Ribes rubrum 'Rød Hollandsk') and black currants 'Kristin' E (Ribes nigrum 'Kristin' E) have been studied one year after establishment in a rain bed in Øygårdsdalen in Grimstad. The data were obtained during a 5-day fieldwork in Grimstad between 2 - 6 August 2021. A total of 488 individuals were measured and assessed according to height, area, annual growth, overall impression, pest infestation, ground angle and location. The 4 shrubs are distributed over 6 rain beds. The aim of the thesis is to find the plant species state of health, what properties the species have and what conditions they thrive best under. All shrubs are drought tolerant plants that prefer the wetter locations and beds. All species also attract pollinating insects. Red arrow ‘Nana’ copes best with the driest and steepest conditions. It has very good annual growth. Despite severe pest infestation, the red arrow ‘Nana’ still has great ornamental value. It is a good ground cover with a lush shape and can create hiding places for animals. American diervilla is the least drought tolerant species. It should preferably be planted in the wettest bottom parts of the rain beds. Here it spreads with root shoots and can eventually create a dense vegetation cover. The plant is an alien species without ecological and invasive risk. It is still an advantage to place it in a limited field to prevent it from spreading to nature. The red coloured foliage gives the plant extra ornamental value and the yellow flowers attract insects. American diervilla is a less commonly used species in Norway and can therefore be more difficult to find. It should be co-planted with suitable species to facilitate maintenance in the event of plant death. Red currant 'Rød Hollandsk' suffers most from drought stress, chlorosis and pest infestations. It should preferably be placed in wetter areas of rain beds so as not to weaken the resistance. The shrubs have few and high branches with low annual growth. It is the least flattering species of the 4. Black currant ‘Kristin’ E thrives best in humid conditions. The plants in the rain garden are considered “acceptable” and the species can be estimated as drought tolerant. The berries are fresh and black, to the delight of many passers-by. Black currant ‘Kristin’ E should therefore be planted near pedestrian crossings to prevent trampling on the beds. Considering the short establishment time, the pest infestations and the climatic conditions, it can be concluded that all species are suitable for Norwegian rain beds in zone H1. This study provides a basis for further research on shrubs for increased sustainability and biodiversity in Norwegian rain gardens.