Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBolkesjø, Torjus Folsland
dc.contributor.advisorNagel, Niels Oliver
dc.contributor.authorViken, Bernt
dc.contributor.authorVaet, Erik
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2022-09-22T08:04:56Z
dc.date.available2022-09-22T08:04:56Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020536
dc.description.abstractEtterspørselen etter elektrisitet i Norge øker som følge av elektrifisering, og skaper utfordringer for kraftnettet. Samtidig er utvidelser av kraftnettet kostbare, tidkrevende og kan innebære store miljøinngrep. En rekke energiaktører har derfor g˚att sammen i ZEROprosjektet ≪Systemsmart energibruk ≫ for ˚a belyse alternativer til nettinvesteringer. Prosjektet har lagt rammer for denne oppgaven, som undersøker hvor mye fleksibilitet termiske sesonglager tilknyttet fjernvarme kan gi kraftnettet, som et alternativ til dagens fleksibilitet fra fjernvarme som til dels hentes gjennom ordningen med utkoblbart forbruk. Dette gjøres gjennom en kvantitativ case-studie av energisystemet i Oslo og en tilhørende fjernvarmevirksomhet, framskrevet til ˚ar 2025. Vi studerer scenarier for et normalt- og et kaldt ˚ar, og undersøker hvilket lastbidrag fjernvarmesystemet har p˚a kraftnettet. Videre undersøker vi hvordan et sesonglager, som lades opp med overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, kan benyttes for ˚a redusere bidraget i treukers kuldeperioder. To driftsstrategier for lageret undersøkes, hvor den første strategien har til hensikt ˚a gi størst mulig lastreduksjon, mens den andre maksimerer de økonomiske gevinstene av lageret. Hovedverktøyet for analysen er energisystemmodellen EnergyPLAN, samt en rekke modeller utviklet spesifikt for oppgaven. Resultatene av analysen viser at fjernvarmevirksomheten kan ha et stort forbruk av elektrisitet, og følgelig et betydelig lastbidrag. Vi finner ogs˚a at lagerets potensial for ˚a redusere lastbidraget er stort, og at det kan redusere lasten i kraftnettet med inntil 14 prosent. Resultatene i dette studiet tyder imidlertid p˚a at et termisk sesonglager vil være mer lønnsomt dersom det ogs˚a erstatter andre energikilder enn elektrisitet. Dette tyder p˚a at det vil være behov for ytterligere incentiver dersom et sesonglager skal utnyttes til ˚a skape fleksibilitet i kraftnettet.en_US
dc.description.abstractDue to electrification, the demand for electricity in Norway is increasing. Meanwhile, this creates challenges for the existing power grid and its capacity. Investments in new grid capacities, however, are expensive, time-consuming, and could lead to significant environmental impacts. Therefore, numerous agents from the energy sector have come together in the ZERO-project ≪Systemsmart energibruk ≫, to identify alternatives to grid investments. The project has formed the basis for this thesis, which investigates how thermal seasonal storage in district heating systems could increase power grid flexibility, as an alternative to today’s system design where flexibility from district heating systems is mainly ensured by an arrangement for disconnectable demand. We perform a quantitative case study of the energy system in Oslo and a major district heating supplier, in a future scenario taking place in the year 2025. Within the constructed scenario, we investigate how the district heating system could affect the power grid load in a normal and cold year, and how the seasonal storage can be used to reduce the district heating load contribution during a threeweek cold period. Two plausible strategies for operating the storage are studied, where the first strategy aims to minimize the power grid load while the second aims to maximize the profits of the storage. The main tool for the analyses is the energy system model EnergyPLAN, in addition to several models built specifically for this thesis. We find that the district heating system could have a substantial contribution to the power grid load during the periods studied. Therefore, the potential of a seasonal thermal storage to improve flexibility in such periods is high, with load reductions of up to 14 percent. However, the most profitable way of operating the storage does not yield the best results in terms of grid flexibility. Thus, the results indicate that more incentives could be required for a district heating operator to invest in seasonal storage to generate power grid flexibility.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleTermiske sesonglager i fjernvarme for økt fleksibilitet i kraftnett : en casestudie av energisystemet i Osloen_US
dc.title.alternativeSeasonal thermal energy storage in district heating to improve power grid flexibility : a case study of the Oslo energy systemen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM-FORNYen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal