Byggenæringens forventninger til ombrukskartlegging

Abstract

For å nå målet om klimanøytralitet innen 2050, blir sirkulære prosesser stadig mer aktuelle. Byggebransjens utfordringer knyttet til en sirkulær omstilling er mange og komplekse. Ettersom de største utslippene i byggebransjen er knyttet til materialproduksjon, er det særlig aktuelt å undersøke muligheten for å skalere ombruk av bygningselementer. For å bidra til den sirkulære omstillingen og øke graden av ombruk i byggeprosjekter fremla Direktoratet for byggkvalitet i 2021 et høringsforslag til endring av byggteknisk forskrift (TEK17). Høringsforslaget innebærer blant annet et krav til ombrukskartlegging ved gjennomføring av tiltak i eksisterende byggverk. Per våren 2022 eksisterer det ingen krav til hvordan en slik kartlegging skal gjennomføres, hvilke parametere kartleggingen skal gjøres ut fra, eller hvordan resultatet skal fremvises. Hver aktør står dermed fritt til å avgjøre dette selv, noe som hverken er ideelt for bestillere eller utførende av kartleggingene. Mangelen på en omforent bransjenorm for ombrukskartlegging omtales som et kunnskapshull i bransjen, samt som en barriere for å skalere reelt ombruk. Gjennom kvalitative dybdeintervju med bransjerepresentanter fra fire aktørgrupper, har studien avdekket både utfordringer og hva som anses som essensielt for å oppnå funksjonelle ombrukskartlegginger. Med dette som grunnlag, har formålet vært å kartlegge hvilke krav som bør stilles til ombrukskartlegging for å realisere verdi, samt sikre kvalitet og forutsigbarhet. For å optimalisere ombrukskartlegging i forhold til funksjonalitet, sammenliknbarhet og muligheten for sammenslåing, innebærer hovedfunnet krav til ombrukskartlegging ut fra tre detaljnivåer. Detaljnivåene er rettet mot ulike faser i byggeprosjektene. Det er ingen tvil om at ombrukskartlegging har et enormt potensial til å øke graden av reelt ombruk i byggeprosjekter, men det krever endring for å realisere verdi. Felles krav og en standardisert metode for ombrukskartlegging kan gi store fordeler både i et klimaperspektiv og for aktørene selv, og anses videre som essensielt for å bidra til maksimal verdiskapning.

In order to achieve the goal of climate neutrality by 2050, circular processes are becoming increasingly relevant. The construction industry's challenges associated with circular adaptation are many and complex. As the largest emissions in the construction industry are linked to material production, it is particularly relevant to investigate the possibility of upscaling reuse of building elements. In 2021 Norwegian Building Authority (DiBK) presented a consultation proposal to amend building regulations in order to contribute to the circular restructuring and increase the degree of reuse in building projects (TEK17). The consultation proposal includes a requirement for re-use mapping when implementing measures in existing buildings. As of the spring of 2022, there are no requirements for how reuse mapping is to be conducted, what parameters the reuse mapping is to be made on the basis of, or how the result is to be presented. Each establishment is therefore free to decide this for themselves, which is not ideal for customers or the industry. The lack of an established industry standard for re-use mapping is referred to as a knowledge gap in the industry, as well as a barrier to upscaling real re-use. Through qualitative in-depth interviews with industry representatives from four occupational groups, the study has revealed both challenges and what is considered essential for achieving functional re-use mapping. With this as a basis, the purpose has been to find the requirements that should be set for re-use mapping to realize value, as well as ensure quality and predictability. In order to optimize re-use mapping in relation to functionality, comparability and the possibility of merging, the main finding involves requirements for re-use mapping based on three levels of detail. The level of detail is aimed at different phases of the construction projects. There is no doubt that re-use mapping has an enormous potential to increase the degree of actual re-use in construction projects. However, change is necessary to create value. A set of fixed requirements and a standardized method for re-use mapping can provide great benefits both from a climate perspective and for the industry themselves and are further considered essential for contributing to maximum value creation.