Utearealer ved asylmottak : hvordan utforme aktiviserende utearealer for kvinnelige beboere

Abstract

Velferdsstaten Norge skal sikre “trygghet, likeverd og velferd for alle i samfunnet, uavhengig av økonomisk evne, kjønn, kulturell bakgrunn, sosial status og bosted” (LO Stat, u. å.). Asylsøkere faller delvis mellom to stoler da de venter på svar på søknad om oppholdstillatelse. Asylsøkerne får dermed ikke oppleve velferdsstaten på lik linje som den øvre befolkningen. Mens de venter på svar lever de sine liv i mottak. Mottakene preges av trangboddhet, lav bokvalitet og lite aktiviteter utendørs (Støa et al., 2016).

Med bakgrunn i at beboere på mottak bor tett over lang tid øker behovet for privatliv og utfoldelse. Hverdagen til beboerne preges av venting og lite aktiviteter (Støa et al., 2016). I en slik setting spiller utearealene en stor rolle for å legge til rette for helsefremmende utemiljø. Herunder kan utearealene sette premisser for opplevd trygghetsfølelse og meningsfulle aktiviteter, og kan legge til rette for landskapet som en integreringsarena.

Nome asylmottak, et av fem basismottak i Norge, huset 9. februar 2022 168 beboere, hvorav 61 av dem var kvinner. Utearealene deres preges av lite programmering og slitasje.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan utearealer kan utformes for å aktivisere kvinnelige beboere ved Nome asylmottak. Gjennom en designdrevet innovasjonsprosess ble et kunnskapsgrunnlag opparbeidet. Fra litteraturgjennomgang og spørreundersøkelse med ansatte ved Nome asylmottak ble programmering- og utformingstiltak sammenstilt.

Med utgangspunkt i programmering- og utformingstiltakene ble det prosjektert et planforslag til transformasjon av uteområdene til Nome asylmottak. Det legges frem en helhetsplan for en overordnet utvikling over de arealene som ble hyppigst brukt av de kvinnelige beboerne ved mottaket.

The Welfare State of Norway shall ensure “security, equality and welfare for all in society, regardless of economic ability, gender, cultural background, social status and place of residence” (LO Stat, s. a.). Asylum seekers partially fall between two stools as they wait their response to an application for a residence permit. Asylum seekers are thus not allowed to experience the welfare state in the same way like the rest of the population. While waiting for an answer, they live their lives in the asylum reception. The receptions are characterized by cramped living conditions, low living quality and few outdoor activities (Støa et al., 2016).

Due to the fact that residents in reception centers share their living areas for a long time their need for privacy and development increases. The everyday life of the residents is characterized by a lot of waiting and a low activity level (Støa et al., 2016). In a setting like this, the outdoor areas can play a major role in facilitating an activating outdoor environment. Among other things, the outdoor areas can set the conditions for a perceived sense of safety and meaningful activities, and facilitate the landscape as an integration arena.

Nome asylum reception center is one of the five main reception centers in Norway. It housed 168 residents on 9 February 2022, of which 61 of them were women. Their outdoor areas are characterized by a few activities and low maintenance.

This master’s thesis investigates how outdoor areas can be designed at asylum reception centers to activate female residents in Nome asylum reception. Through a design-driven innovation process, a knowledge base was built up. From the literature review and questionnaire with employees at Nome asylum reception, programming- and design principles were compiled.

Based on the programming and design measures, a plan proposal was projected for the transformation of the outdoor areas into the Nome asylum reception center. An overall plan is presented for an overall development of the areas that were most frequently used by the female residents at the reception.