Skogbruk i Oslomarka : hvordan påvirkes skogbruket av markaforskriften?

Abstract

Oslomarka er den største bymarka i Norge og over 1 million mennesker har tilknytning til denne. Skogsområdet huser en rekke viktige økosystemtjentester og noen av de viktigste er biologisk mangfold, rekreasjon og tømmerprodukter. Skogbruksaktivitet i Oslomarka reguleres av egen forskrift, markaforskriften. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan denne forskriften påvirker skogbruksaktiviteten i Oslomarka. I oppgaven analyseres kostnadene knyttet til saksbehandling og videre hvordan markaforskriften påvirker flatestørrelser og hogstform. Til slutt gjøres det en vurdering av konsekvenser ved å innføre markaforskriften i området som var tidligere Hurum kommune som nå er en del Asker kommune.

Studien baserer seg på innsamling av data knyttet til saksbehandling fra alle skogbrukssjefene som forvalter Oslomarka. Videre er det gjort en kvalitativ undersøkelse med et utvalg skogbrukssjefer og et utvalg av aktører innenfor gruppene skogbruksledere, entreprenører, skogeiere og interesseorganisasjoner (IO) som jobber innenfor eller har tilknytning til Oslomarka. Til slutt er det gjort en analyse i QGIS og Excel av bestandsdata fra skogbruksplanen for tidligere Hurum kommune.

Resultatene viser at kostnadene til saksbehandling i gjennomsnitt er rundt 7 kr/m3 avvirket tømmer, gjennomsnittlig driftsstørrelse er ca. 1000 m3, gjennomsnittlig tilbakemeldingstid er 18 dager og effektiv behandlingstid per drift er 7,2 timer. Det er få klager årlig sammenliknet med antall hogstinmeldinger. Kantskader i buffersoner og kanter mot andre bestand trekkes frem som en utfordring knyttet til reguleringen av flatestørrelser ved sluttavvirkning. Resultatene i denne studien indikerer mer variasjon i hogstformene i Oslomarka sammenliknet med på landsbasis. Flatene er mindre pga. forskriften, noe som er foretrukket av friluftslivet. Skogbruket mister muligheten til fleksibel planlegging, men forskriften øker også detaljeringsnivået i planleggingen. Respondenter fra IO sier det er redusert mulighet til innsyn og ønsker mer inkludering i planleggingen av drifter. Innføring av en flatebegrensning på 30 dekar (daa) i Hurum kommune vil kunne gi større begrensninger på skogbruket, sammenliknet med en grense på 50 daa på grunn av bestandenes utforming og størrelse.

Markaforskriften ser ut til å ivareta friluftsområdene slik den er tiltenkt, men medfører samtidig en del begrensninger og kostnader for skogbruket. Innføring av markaforskriften i andre bynære kommuner vil kunne sikre mer hensyn til friluftslivet ved skogbruksaktivitet, men det kan også ivaretas gjennom god praktisering av sertifiseringsordninger.

Oslomarka is the biggest city-forest with over 1 million people that is living around it. This forest contains many ecosystem services. Some of the most important are biodiversity, recreation, and timber products. An own regulation, the marka regulation, regulates forest activities in Oslomarka, and the purpose of this study is to see how this regulation affects the forest activities. The study are based on the experiences with the marka regulations among different actors, costs for case processing, and how the marka regulation affects the stand size and felling strategies. The consequences of implementing the marka regulations in Hurum commune were also evaluated. The costs for case processing from the forestry managers belonging to Oslomarka were studied. Further, a qualitative study was done with a selection of the forestry managers and a selection of other actors, such as people from forest owner organizations, contractors, forest owners, and interest organizations that work in or are attached to Oslomarka. The stand information from the forest management plan for Hurum commune is analyzed in QGIS and Excel. The results show that the average application cost is 7 NOK/m3 , the average operating size are 1000 m3 , the average feedback time is 18 days, and the processing time per harvesting area is around 7 hours. There are few complaints compared to the number of forest applications. Damages in stand-edges and in buffer zones are highlighted as a challenge related to the field regulation. The result indicates that selective cutting strategies are more used in Oslomarka compared to Norway. The field sizes become smaller because of the regulation something which is visually preferred by the outdoor life. The forest industry loses the opportunity to be flexible in their planning, at the same time the marka regulations encourages higher detailed planning. The interest-organizations mention the reduced opportunity to participate in the planning, and they wanted to be more included. It is harder to adapt the 30 daa restriction compared to the 50 daa restriction in Hurum commune because of the field design and size. The marka regulations seem to take care of the outdoor recreation areas as intended, but it entails some disadvantages and costs in the forestry. The outdoor recreation in other urban forests can be protected by introducing the markaregulation in the respective areas. In the future, the outdoor recreation areas might also be taken good care of through good practices of the forest certification systems.