Mikrobiell barriereanalyse for Baterød- og Isesjø vannverk

Abstract

Ett av FNs bærekraftmål er å sikre rent vann og gode sanitærforhold for alle. I Norge mottar de fleste et trygt, kommunalt drikkevann. Drikkevannsforskriften stiller en rekke krav til vannverkseiere, slik at vannet de leverer skal være helsemessig trygt. For å sikre at vannet ikke inneholder patogene mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter benyttes hygieniske barrierer. Hygieniske barrierer er tiltak hvor disse mikroorganismene enten fjernes eller inaktiveres. For å sikre at vannverkene har tilstrekkelig hygieniske barrierer er det utarbeidet en mikrobiell barriereanalyse, som skal hjelpe vannverkseiere å kartlegge sine barrierer. Målet med denne oppgaven har vært å vurdere om Sarpsborg kommune har tilstrekkelige hygieniske barrierer ved sine to vannverk, Baterød og Isesjø. Analysen viser at råvannskilden til Baterød vannverk klassifiserer til vannkvalitetskategori Da, som betyr at de har lite parasitter i råvannet, men høye verdier av E.coli. For at vannet de produserer skal være trygt å drikke er det nødvendig med 6 log reduksjon (99.9999%) av bakterier og virus og 4 log reduksjon (99.99%) av parasitter. De hygieniske barrierene ved vannverket er koagulering, sedimentering, filtrering, klorering og UV-bestråling. Analysen viser at de hygieniske barrierene ikke er tilfredstillende med mindre grenseverdien for turbiditet ut av filtrene senkes til minimum 0.2 NTU. Råvannskilden til Isesjø vannverk klassifiserer til vannkvalitetskategori Cc. Vannkvalitetskategorien indikerer at det behøves en reduksjon på 5 log (99.999%) for bakterier og virus og 3.5 log for parasitter. Isesjø vannverk har de samme hygieniske barrierene som Baterød vannverk, og analysen viser at de har tilstrekkelige hygieniske barrierer. Tiltak i nedslagsfeltet vil kunne føre til bedre hygienisk kvalitet i råvannskilden og dermed bedre vannkvaliteten.

One of United Nations sustainable development goals is to ensure clean drinking water and safely managed sanitation for all. In Norway most of the inhabitants receive safe and clean drinking water from their municipalities. The Norwegian drinking water regulation states many requirements for the owner of the water treatment plant, so that the water they deliver is of good microbial quality. Microbial barriers are used to ensure that the water does not contain pathogenic microorganisms such as bacteria, viruses, and parasites. To ensure that the microbial barriers are sufficient, a microbial barrier analysis is made. The goal of this thesis is to evaluate if Sarpsborg municipalities two water treatment plants, Baterød and Isesjø, have sufficient microbial barriers in their system and if the water is safe to drink. The microbial analysis shows that the raw water quality of Baterød water treatment plant classifies as raw water quality level, Da, which means that its low occurrence of parasites, but the E.coli-values are high. To achieve safe drinking water the required barrier level is 6 log reduction (99.9999%) for bacteria and virus, and 4 log reduction (99.99%) for parasites. The microbial barriers at the treatment plant is coagulation, sedimentation, filtration, chlorination and UV. Rusults from the analysis shows that the microbial barriers are not sufficient unless the turbidity limit of the water after filtration are of maximum 0.2 NTU. The raw water quality at Isesjø water treatment plant classifies in raw water quality level Cc. The raw water quality level indicates a required reduction of 5 log (99.999%) for bacteria and virus, and 3.5 log for parasites. Isesjø water treatment plant has the same microbial barriers as Baterød water treatment plant, and the analysis shows that the barriers are sufficient. Actions taken in the lakes catchment area would lead to better hygienic quality in the raw water source and hence better drinking water quality.