Den menneskelege dimensjonen i verneområdeforvaltninga : fjellvandrarars verdisyn og åtferdsintensjonar ovanfor sårbart vilt

Abstract

Natur og spesielt verna naturområde er i aukande grad attraktive for rekreasjon og naturbaserte aktivitetar. Denne auka attraktiviteten kjem med utfordringar for forvaltninga som må balansere negative innverknader på natur og dyreliv samstundes som dei skal legge til rette for friluftsliv. Forvaltning av naturområde omhandlar derfor eit samspel mellom menneskjer og naturmiljøet og kunnskap om den menneskelege dimensjonen er derfor sentral om ein skal lukkast i forvaltninga av desse områda. Rekreasjonsøkologi og sosialpsykologi blir i denne studien nytta som eit utgangspunkt for å forstå forhaldet mellom menneskjer og verneområda i ein forvaltningssamanheng. Teorien om menneskje sine verdiorienteringar knytt til viltlevande dyr blir nytta for å skaffe kunnskap om korleis menneskjers forhald til natur, dyreliv og forvaltning skil seg frå kvarandre med omsyn til deira underliggjande verdiorienteringar knytt til viltlevande dyr. På denne måten ynskjer vi å undersøke korleis kunnskap om desse verdiorienteringane kan bidra som eit verktøy i forvaltninga for å forstå menneskjers haldningar og åtferd og på den måten utvikle kommunikasjonsstrategiar som appellerer til deira verdiar og kunne predikere aksept for implementering av tiltak i verneområda. Ein faktoranalyse fordelte 10 påstandar om dyreliv inn i ei tofaktorløysing som skil mellom gjensidigheitsorienteringar og dominansorienteringar som igjen segmenterte respondentane inn i fire grupper (mutualistar, tradisjonalistar, pluralistar og distanserte) basert på deira verdiorienteringar. Desse gruppene skilte seg signifikant frå kvarandre med omsyn til korleis dei vurderte konsekvensane av friluftsliv på natur og dyreliv, samt ulike tiltak for å regulere ferdsel med omsyn til sårbart dyreliv. Våre analyser og resultat bekreftar dermed hypotesane om at menneskjers verdiorienteringar knytt til viltlevande dyr har innverknad på korleis dei vurderer naturmiljøet og vilt, konsekvensar av menneskjers åtferd som til dømes friluftsaktivitetar og at verdiorienteringane hadde innverknad på vurdering og aksept for forvaltningstiltak med omsyn til sårbart dyreliv. Dette indikerer at verdiorienteringane kan nyttast som eit verktøy i forvaltninga for å forstå dei underliggjande dimensjonane som påverkar menneskjers haldningar og åtferd. Segmentering av brukarar på bakgrunn av deira verdiorienteringar knytt til dyreliv vil kunne bidra i vurderinga av kor eigna ulike verkemiddel er, til dømes om «mjuke» tiltak som informasjon og rettleiing eller «harde»» tiltak som til dømes ferdselsreguleringar vil vera meir eigna. Teorien om verdiorienteringar til viltlevande dyr har ikkje tidlegare vore prøvd ut i ein norsk kontekst og bidreg med ny kunnskap på dette området. Det er derfor naudsynt med ytterlegare forsking og kunnskap innanfor dette området der teorien blir prøvd ut i fleire verneområde og blant andre grupper besøkande med ulike forvaltningsmessige problemstillingar knytt til verneområdeforvaltning og menneskeleg innverknad på dyreliv.

Nature areas and especially protected areas are increasingly attractive for recreation and nature-based activities. This increased attractiveness comes with challenges for the management of protected areas by having to balance negative impacts on nature and wildlife at the same time as they aim to facilitate for outdoor recreation. Nature area management therefore deals with management of humans in interaction with nature and wildlife and therefore the human dimension is central in the management of these areas. In this study, recreational ecology and social psychology are used as a basis for understanding the relationship between people and protected area management. The theory of wildlife value orientations is useful for gaining knowledge of how humans' relationship to nature, wildlife and management differs regarding their underlying value orientations related to wildlife. This study investigated how knowledge about these value orientations can contribute as a tool in the management to understand people's attitudes and in this way develop communication strategies that appeal to peoples’ values and be able to predict acceptance for implementation of measures in protected areas. A factor analysis divided 10 statements about wildlife into a two-factor solution that distinguished between mutualism values and dominance values, which in turn segmented the respondents into four groups (mutualists, traditionalists, pluralists, and distanced ones) based on their value orientations. These groups differed significantly from each other regarding how they assessed the consequences of outdoor recreation on nature and wildlife, as well as various measures to manage traffic regarding vulnerable wildlife. Our analyzes and results confirm our hypotheses that peoples’ wildlife value orientations have impact on how people assess wildlife and the natural environment, consequences of human behavior such as outdoor recreation activities and that wildlife value orientations have impact on assessment and acceptance of management strategies regarding vulnerable wildlife. Segmentation of users based on their wildlife value orientations will contribute to the assessment of how appropriate various measures are, for example if "soft" measures such as information and guidance or "hard" "measures for example regulations will be more appropriate. This suggests that wildlife value orientations can be used as a tool in protected area management to understand the underlying dimensions that influence peoples’ attitudes and behavior. The wildlife value orientations theory has not been tested in a Norwegian context previously and contributes with new knowledge in this area. It is therefore necessary with further research and knowledge within this area where the theory is tested in several protected areas and among other groups of visitors with various managerial issues related to protected area management and human impact on wildlife.