Lokalisering av luftlekkasjer i vindsperre ved termografering av isolerte bygningskonstruksjoner

Abstract

Bygningers lufttetthet har en svært viktig rolle for bygningers energibruk og komfort. I Norge bygges det ofte bindingsverksvegger med to lufttette sjikt, dampsperre på varm side av konstruksjonen, og utvendig vindsperre. Disse har til hensikt å begrense bygningens luftlekkasjer, og kontrolleres ofte ved bruk av termografering i kombinasjon med lufttetthetsmålinger. Med utviklingen i byggebransjen har det blitt vanlig å bygge med inntrukket dampsperre, noe som kan vanskeliggjøre termografering som metode for å lokalisere lekkasjer i vindsperren. Vindsperren og dampsperren bidrar til å redusere gjennomblåsing i bygninger, mens vindsperren også hindrer anblåsing som har betydning for bygningens varmetap. I denne oppgaven er det derfor gjort nærmere undersøkelser av hvor effektiv en termografisk undersøkelse er til å lokalisere lekkasjer i vindsperren i bindingsverksvegger. For å danne et grunnlag for vurdering av metoden er det gjennomført en serie med forsøk, målinger og simuleringer. Forsøkene er basert på termografering under trykk på bindingsverksvegger både med og uten inntrukket dampsperre for å danne et sammenligningsgrunnlag for å kunne vurdere metodens effektivitet. Det er også gjennomført tetthetsmålinger og simuleringer for å knytte lekkasjeluftmengder både opp mot termograferingen og opp mot forskjellige hullstørrelser i vindsperren. Simuleringene gir også en forståelse for hvordan luftbevegelser foregår i vegger med lekkasjer som knyttes opp mot termograferingen. Resultatene av de gjennomførte undersøkelsene viser at det til en viss grad er mulig å lokalisere lekkasjer i vindsperre, både med og uten inntrukket dampsperre. For å oppnå gode resultater med metoden er man avhengig av riktig kombinasjon av tid, temperatur- og trykkforskjell. Det var først ved ganske store hull og store luftmengder at lekkasjepunktene kunne lokaliseres, selv om temperaturforskjellen var stor. Det viste seg også at det tok lang tid før det gjorde utslag på termogrammet. Ved termografering var lekkasjepunktene synlig som et mørkt felt på termogrammet, som var kaldere inn mot kjernen og mindre tydelig lengre bort fra kjernen. Denne kjernen var på samme sted som hullet i vindsperren. Det var lettere å observere dette mønsteret i veggprøver uten inntrukket dampsperre, noe som viser at bruken av inntrukket dampsperre gjør det vanskeligere å lokalisere luftlekkasjer i vindsperren. Forholdene som nevnes over innebærer at termografering ikke kan regnes som en spesielt effektiv metode for å lokalisere lekkasjer i vindsperren hverken med eller uten inntrukket dampsperre.

The air tightness of buildings plays an important role in the energy consumption and comfort of buildings. A typical Norwegian construction is light timber walls with two airtight layers, a vapor barrier on the warm side of the wall, and an exterior wind barrier. These are meant to reduce air leakages and are often controlled using thermography and testing of airtightness. With development in the construction industry, it has become common to build with the vapor barrier placed behind a layer of insulation (referred to as retracted), which can affect the possibility of locating leaks in the wind barrier by thermography. The wind- and vapor barrier reduces infiltration in buildings, while the wind barrier also prevents wind-washing. In this thesis, it is therefore studied how effective a thermographic survey is for locating leaks in the wind barrier. To form a basis for assessment of the method, a series of experiments, measurements and simulations have been carried out. The experiments are based on thermography under pressure on walls with and without a retracted vapor barrier to form a basis of comparison in order to assess the effectiveness of the method. Airtightness tests and simulations have also been carried out to link the air leakage volume both up to the thermography and up to different sizes of holesin the wind barrier. The simulations also provide an understanding of how air movements work in walls with leakages. The results of the investigations carried out show that it is to a certain extent possible to locate leaks in the wind barrier, both with and without a retracted vapor barrier. To achieve good results with the method, the right combination of time, temperature and pressure difference is needed. It was only with fairly large holes and large air volumes that the leakage points could be located, even though the temperature difference was large. It also turned out that it took a long time before it influenced the thermogram. During thermography, the leakage points were visible as a dark area on the thermogram, which was colder towards the core and less visible further away. This core was in the same place as the hole in the wind barrier. It was easier to observe this pattern in the wall without a retracted vapor barrier, which shows that the use of a retracted vapor barrier makes it more difficult to locate air leaks in the wind barrier by thermography. The conditions mentioned above mean that thermography cannot be regarded as an effective method of locating leakages in the wind barrier, either with or without a retracted vapor barrier.