Opplevelse av mening i livet som kilde til helse og livskvalitet

Abstract

Tema: Temaet for denne oppgaven omhandler hvordan opplevelse av mening i livet kan påvirke helse og livskvalitet. I denne sammenheng undersøkes det også hvordan aktiviteter i hverdagen og sosiodemografi kan virke inn i dette samspillet. Bakgrunn: Livskvalitet er et sammensatt begrep og det er fortsatt flere dimensjoner av dette som det kan være nyttig å utforske nærmere (Carlquist, 2015). Eudaimoniske teorier for livskvalitet tar utgangspunkt i fungering og aktivitet. I dette perspektivet av livskvalitet finnes både mening i livet og engasjement som viktige elementer (Ibid). Diskusjoner rundt opplevelse av mening i livet har lange tradisjoner i filosofien (Metz, 2007). I nyere tid har viktigheten av å finne mening i livet blitt løftet frem av blant andre Victor Frankl i årene etter andre verdenskrig. I våre dager kommer det stadig nye publikasjoner rundt eksistensiell helse og betydningen som mening har for helse og livskvalitet. I sammenheng med folkehelsevitenskap er temaet interessant på flere måter. For det første kan opplevelse av mening være viktig i seg selv. For det andre kan mening knyttes til livskvalitet. Livskvalitet er videre både en del av helsebregepet slik det er definert av WHO, og livskvalitet er en integrert del av folkehelsearbeidet. Mening kan også relateres til aktivitetsvitenskap, og gjennom å engasjere seg i meningsfulle aktiviteter i hverdagen kan dette være en god strategi for å fremme folkehelse. Metode: Metoden som brukes i denne oppgaven er lineær regresjonsanalyse i to trinn. Første trinn er en enkel bivariat regresjonsanalyse for å finne den totale prediktive effekten som mening kan ha på helse og livskvalitet. Deretter gjøres en multippel regresjon hvor også kontrollvariabler legges inn i modellen for å justere for eventuelle bakenforliggende effekter. De utvalgte kontrollvariablene er aktiviteter i hverdagen og sosiodemografiske variabler Data: Datagrunnlaget som er brukt i denne regresjonsanalysen er hentet fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020. Dette er den første landsomfattende befolkningsundersøkelsen som spesifikt omhandler livskvalitet i Norge og dataene er som sådan unike. Datasettet er basert på svar fra cirka 17 000 respondenter i alderen fra 18 til 80+. Resultater og hovedkonklusjoner: Hovedfunn fra denne studien er at opplevelse av mening i livet kan være en sterk prediktor for helse og livskvalitet. Den statistiske sammenhengen viser høye positive regresjonskoeffisienter med p-verdier mindre enn 0.0005. Dette gjelder også etter at resultatene er justerte for kontrollvariablene. Videre kan mening også forklare en betydelig del av variansen for helse og livskvalitet. Resultatene vister sterke og signifikante verdier for sammenheng og dette er i samsvar med tidligere forskning. Det som er unikt for denne oppgaven er at datasettet som er brukt kommer fra en helt ny landsomfattende livskvalitetsundersøkelse gjort av SSB i 2020. Så vidt bekjent har ingen gått inn og analysert i detalj på sammenhenger mellom mening, aktiviteter og helseutfall fra datasettet tidligere. Forhåpentligvis kan resultatene fra denne oppgaven ha implikasjoner for folkehelsearbeid i Norge.

Theme: The theme of this thesis deals with how the experience of meaning in life can affect health and wellbeing. In this context, it will also be investigated how activities in everyday life and socio-demographics can affect this interaction. The theoretical basis: Well-being is a complex concept and there are still several dimensions of this that it may be useful to explore further. Ever since the time of Aristotle, the concept of eudaimonic happiness has been prominent. Eudaimonic perspectives are based on functioning and activity. In this theory, there is both meaning in life and engagement as important elements. Theory of meaning in life and its significance for health outcomes has long traditions. In modern times, Victor Frankl raised this issue in the post-World War II era. It is now again relevant in our days with constantly new publications about existential health and the importance of meaning for health and well-being. In the context of public health science, the topic is interesting in several ways. First, meaning is related to well-being, which is both part of the health concept as defined by the WHO, and well-being is an integral part of public health. Meaning can be further related to occupational science, and by engaging in meaningful activities in everyday life, this can be a good strategy for promoting public health. Method: The method used in this thesis is linear regression analysis in two steps. The first step is a simple bivariate regression analysis to find the total predictive power that meaning can have on health and quality of life. Then a multiple regression is made where also control variables are entered in the model to adjust for any underlying effects. The selected control variables are activities in everyday life and socio-demographic variables. Data: The data basis used in this regression analysis is taken from the Statistics Norway national survey on Quality of Life, 2020. This is the first nationwide survey that specifically deals with well-being in Norway and the data are as such unique. The dataset is based on responses from approximately 17,000 respondents aged from 18 to 80+. Results and main conclusions: The main finding from this study is that the experience of meaning shows a large predictive power on health and well-being. This also applies after the results have been adjusted for the control variables. Furthermore, meaning can also explain a significant part of the variance for these outcome measures. These results are also in line with previous research. What is unique about this thesis is that the data set used comes from a completely new nationwide survey on quality of life conducted by Statistics Norway in 2020. As far as it is known, no one has analyzed in detail the connections between meaning, activities and health outcomes from this data set before. Hopefully, the results from this thesis can have implications for public health work in Norway.